2 Samuelsbok 24:23
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
Alt dette ga Aravna som en konge til kongen. Aravna sa til kongen: Måtte HERREN din Gud ha behag i deg.
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Kong Arauna ga kongen alt dette og sa: Måtte Herren din Gud ha velbehag i deg!
Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gav Araunah kongen, som en kongegave. Og han sa: «Må Herren din Gud ta imot deg.»
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen.' Og Arauna sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud se på deg med velvilje.'
Everything, O king, Araunah gives to the king." Araunah also said to the king, "May the Lord your God accept you."
Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
Den Konge Aravna gav Kongen alt det; og Aravna sagde til Kongen: Herren din Gud have Behagelighed til dig!
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, som en konge, ga Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud akseptere deg.»
All these things Araunah, as a king, gave to the king. And Araunah said to the king, May the LORD your God accept you.
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gir Arauna, "som en konge til en konge," og han sa til kongen: "Måtte Herren din Gud akseptere deg."
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gir min herre kongens tjener til kongen. Og Arauna sa: Måtte Herren din Gud bli tilfreds med ditt offer!
All this gaue Arafna vnto the kynge. And Arafna sayde vnto ye kynge: The LORDE thy God make the accepted vnto him.
(All these things did Araunah as a King giue vnto the King: and Araunah saide vnto the King, The Lord thy God be fauourable vnto thee)
All these thinges did Areuna as a king geue vnto the king, & said moreouer vnto the king: The Lorde thy God accept thee.
All these [things] did Araunah, [as] a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
all this, king, does Araunah give to the king. Araunah said to the king, Yahweh your God accept you.
the whole hath Araunah given, `as' a king to a king; and Araunah saith unto the king, `Jehovah thy God doth accept thee.'
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
All this does the servant of my lord the king give to the king. And Araunah said, May the Lord your God be pleased with your offering!
all this, king, does Araunah give to the king." Araunah said to the king, "May Yahweh your God accept you."
I, the servant of my lord the king, give it all to the king!” Araunah also told the king,“May the LORD your God show you favor!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne! Se, her er oksene til brennoffer, treskesledene og redskapene til oksene til ved.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.
25Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
24Men kongen sa til Arauna: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
19Guds offer er en knust ånd; et knust og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
11Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene som han hadde underlagt seg.
22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være et Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg sannelig gi deg tiende.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
28Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
9Folket gledet seg over deres frivillige gaver, for med et helt hjerte hadde de gitt villig til Herren. Også kong David gledet seg med stor glede.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen og sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
26Da bøyde mannen seg og kastet seg ned for Herren,
16Herre vår Gud, all denne mengden som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd, og alt hører deg til.
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertene og har behag i oppriktighet. I oppriktighet i mitt hjerte har jeg frivillig gitt alt dette; og nå har jeg sett hvordan ditt folk som er her, med glede gir til deg.
62Kongen og hele Israel sammen med ham bar fram slaktoffer for Herrens ansikt.
47Dessuten kom kongens tjenere og velsignet vår herre kong David og sa: ‘Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og gjøre tronen hans større enn din!’ Da bøyde kongen seg på sengen.
48Og kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en til å sitte på min trone, og mine øyne har sett det!’»
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var til stede hos ham og tilba.
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, Allhærs Guds, navn.
12Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting byr jeg deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.