Absalom støtte på noen av Davids tjenere. Han red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor terebint. Absaloms hode satte seg fast i terebinten, så han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.
Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene til en stor eik. Hodet hans ble hengende fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.
Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
Absalom traff på Davids tjenere. Han red på et muldyr, som kom under de tette grenene i en stor eik, og hodet hans satte seg fast i eiken. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte uten ham.
Og Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som gikk under de tette greinene av en stor eik; håret hans hekte seg fast i eiken, og han hang der mellom himmel og jord; muldyret under ham forlot ham.
Absalom møtte Davids menn. Han red på en muldyr, og under de tette grenene på en stor eik satte håret seg fast. Han hang mellom himmel og jord mens muldyret, han satt på, løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og da muldyret kom under de tette grenene av et stort tre, ble Absaloms hode hengende fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Han red på en muldyr som kom under de tette greinene til en stor eik, og hans hode ble fanget i eika, slik at han hang fast mellom himmel og jord, mens muldyret som bar ham, forsvant.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
Absalom kom plutselig foran Davids tjenere. Han red på muldyret sitt, og mens muldyret passerte under greinene på en stor eik, satte hodet hans seg fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret red videre.
Absalom happened to meet David’s servants. He was riding his mule when it passed under the thick branches of a large oak tree. His head got caught in the tree, leaving him hanging between heaven and earth, while the mule under him kept going.
Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
Og Absalom kom lige imod Davids Tjenere, og Absalom red paa en Mule, og der Mulen kom under de indviklede (Grene) af en stor Eeg, da holdtes hans Hoved fast ved Egen, og han blev (hængende) imellem Himmelen og imellem Jorden, men Mulen, som var under ham, løb igjennem.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that was under him went away.
Og Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom under de tette grenene i en stor eik, og hans hode satt fast i eiken, så han ble hengende mellom himmel og jord; og muldyret som var under ham, løp bort.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick branches of a great oak, and his head got caught in the oak, and he was suspended between heaven and earth; and the mule that was under him went away.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that was under him went away.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på sin muldyr, og muldyret kom under de tette greinene av et stort eiketre. Hans hode satte seg fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord; muldyret som var under ham, fortsatte.
Absalom kom tilfeldigvis i møte med Davids tjenere, og han red på et muldyr. Da muldyret kom under de sammenfiltrede grenene av et stort tre, satte han seg fast i treet, mens muldyret løp videre.
Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som kom under tette greiner av et stort tre. Hodet hans satte seg fast i treet, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens dyret løp videre.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom met Dauids seruauntes, and rode vpon a Mule. And whan the Mule came vnder a greate thicke Oke tre, his heade toke holde on the Oke, and so hanged he betwene heauen and earth, but the Mule ranne awaye from vnder him.
Nowe Absalom met the seruants of Dauid, and Absalom rode vpon a mule, and the mule came vnder a great thicke oke: and his head caught holde of the oke, and he was taken vp betweene the heauen and the earth: and the mule that was vnder him went away.
And Absalom mette the seruauntes of Dauid ryding vpon a mule, whiche caried him vnder the thycke bowes of a great oke, and his head was caught of the oke, and he was lift vp betweene the heauen and the earth: and the mule that was vnder him, went away.
¶ And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that [was] under him went away.
Absalom happened to meet the servants of David. Absalom was riding on his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the sky and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom meeteth before the servants of David, and Absalom is riding on the mule, and the mule cometh in under an entangled bough of the great oak, and his head taketh hold on the oak, and he is placed between the heavens and the earth, and the mule that `is' under him hath passed on.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom came across some of David's men. And Absalom was seated on his mule, and the mule went under the thick branches of a great tree, and his head became fixed in the tree and he was lifted up between earth and heaven, and the beast under him went on.
Absalom happened to meet the servants of David. Absalom was riding on his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the sky and earth; and the mule that was under him went on.
Then Absalom happened to come across David’s men. Now as Absalom was riding on his mule, it went under the branches of a large oak tree. His head got caught in the oak and he was suspended in midair, while the mule he had been riding kept going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En mann så det og meldte det til Joab: «Se, jeg så Absalom henge i en terebint.»
8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens Absalom ennå levde, hadde han reist seg en søyle i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde minnet om navnet mitt oppe.» Han kalte søylen ved sitt navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke den dag i dag.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
23Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
6Troppene dro ut på marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimskogen.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
32Da David kom til toppen, der man pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjai, arkitten, ham i møte med kappen revet i stykker og jord på hodet.
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.