2 Samuelsbok 18:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

En mann så det og meldte det til Joab: «Se, jeg så Absalom henge i en terebint.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.

    9Absalom støtte på noen av Davids tjenere. Han red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor terebint. Absaloms hode satte seg fast i terebinten, så han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.

  • 81%

    11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»

    12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»

    13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»

    14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.

    15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.

  • 18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.

  • 34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.

  • 74%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 73%

    28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

    29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.

    30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.

    31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • 9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.

  • 73%

    29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

    30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 72%

    17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en veldig stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

    18Mens Absalom ennå levde, hadde han reist seg en søyle i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde minnet om navnet mitt oppe.» Han kalte søylen ved sitt navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke den dag i dag.

    19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»

  • 72%

    5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

    6Troppene dro ut på marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimskogen.

  • 71%

    28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!

    29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.

  • 71%

    23Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.

    24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

  • 70%

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.

  • 70%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»

    3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»

    4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»

    5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

    6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 69%

    23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.

    24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.

  • 69%

    10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»

    11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.

  • 11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!

  • 22Når en mann gjør en synd som fortjener dødsstraff, og han blir henrettet, og du henger ham på et tre,

  • 36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

  • 31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»