2 Samuelsbok 15:11
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt. De gikk i sin uskyldighet og visste ingenting.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
Two hundred men from Jerusalem accompanied Absalom. They had been invited and went innocently, unaware of anything.
To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
Og med Absalom gik to hundrede Mænd fra Jerusalem, som vare kaldte, men gik i deres Oprigtighed, og de vidste Intet af al Sagen.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem. De var blitt invitert og de dro i god tro, uten å vite noe.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were called; and they went in their simplicity, and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
There wente with Absalom two hundreth men called from Ierusalem, but they wente on symply, and knewe not of the matter.
And with Absalom went two hundreth men out of Ierusalem, that were called: & they went in their simplicitie, knowing nothing.
And with Absalom went two hundred men out of Hierusalem, that were called: And they went with pure heartes, not knowing of any thing.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, [that were] called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
With Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
And with Absalom have gone two hundred men, out of Jerusalem, invited ones, and they are going in their simplicity, and have not known anything;
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom, at his request, went two hundred men from Jerusalem, who were completely unconscious of his designs.
Two hundred men went with Absalom out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
Now two hundred men had gone with Absalom from Jerusalem. Since they were invited, they went naively and were unaware of what Absalom was planning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
36«Der er også sønnene deres: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
31David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
3Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
14Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.
15Husjaj sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.