2 Samuelsbok 16:20
Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
Da sa Absalom til Akitofel: Gi oss råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi råd om hva vi skal gjøre.»
Then Absalom said to Ahithophel, "Give us your advice. What should we do?"
Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
Da sagde Absalom til Achitophel: Giver I (nu) Raad, hvad vi skulle gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
And Absalom sayde vnto Achitophel: Geue vs youre councell what we shal do?
Then spake Absalom to Ahithophel, Giue counsell what we shall doe.
Then spake Absalom to Ahithophel: Geue counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
And Absalom saith unto Ahithophel, `Give for you counsel what we do.'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then Absalom said to Ahithophel, Give your opinion now, what are we to do?
Then Absalom said to Ahithophel, "Give your counsel what we shall do."
Then Absalom said to Ahithophel,“Give us your advice. What should we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
23Det rådet Ahitofel gav i de dagene, var som når en spør Gud til råds; slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
6Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
7Husjaj sa til Absalom: Dette rådet som Akitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.
8Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
31David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
13Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel dra tau til den byen; så drar vi den ned til bekken, til det ikke finnes der en eneste stein.
14Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.
15Husjaj sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
23Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
33Ahitofel var rådgiver for kongen, og Husjai, arkitten, var kongens venn.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.