2 Samuelsbok 20:18
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
Da sa hun: I gamle dager pleide man å si: La dem spørre i Abel, og så avgjorde de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'
Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Da talte hun: «Tidligere pleide de å si: ‚De skal utvilsomt søke råd ved Abel, og der ble saken avgjort.‘»
Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
Hun sa: "De pleide å si i tidligere tider: 'La dem spørre om råd i Abel,' og slik endte saken.
She continued, "In the past, people said, 'Seek advice in Abel,' and that is how matters were settled.
Hun fortsatte: 'Tidligere pleide de å si at de skulle spørre råd i Abel, og så ble saken avgjort.'
Og hun sagde, sigende: Fordum pleiede man (saaledes) at tale, sigende: Man skal aldeles adspørge i Abel, og saaledes fuldkommede de det.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken.
She continued, In former times, they used to say, Let them ask counsel at Abel; and so they resolved disputes.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask counsel at Abel: and so they ended the matter.
Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken.
Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
She sayde: The comonsayenge was somtyme: Who so wyll axe, let him axe at Abel, and so came it to a good ende.
Then shee spake thus, They spake in the olde time, saying, They shoulde aske of Abel; so haue they continued.
Then she spake thus: They spake in the olde tyme, saying, They should aske of Abel: And so haue they continued.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
Then she spoke, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter].
and she speaketh, saying, `They spake often in former times, saying, Let them diligently ask at Abel, and so they finished.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask `counsel' at Abel: and so they ended `the matter'.
Then she spake, saying, They were wont to speak in old time, saying, They shall surely ask [counsel] at Abel: and so they ended [the matter] .
Then she said, In the old days, there was a saying, Let them put the question in Abel and in Dan, saying, Has what was ordered by men of good faith in Israel ever come to an end?
Then she spoke, saying, "They were used to say in old times, 'They shall surely ask counsel at Abel;' and so they settled it.
She said,“In the past they would always say,‘Let them inquire in Abel,’ and that is how they settled things.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han dro gjennom alle Israels stammer, til Abel og Bet-Maaka, og alle Beriterne samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Maaka. De kastet opp en beleiringsvoll mot byen, og den sto inntil vernet; og hele folket som var med Joab, holdt på å ødelegge for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.
17Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
19Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
20Joab svarte: Bort det, bort det! Det ligger meg fjernt å sluke eller ødelegge.
21Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham alene fra dere, så drar jeg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
22Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hugget hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i hornet, og de spredte seg bort fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
57Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
14Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
16«Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Tal.»
17Han sa: «Vær så snill, si til kong Salomo — han vil ikke avvise deg — at han gir sjunamittinnen Abisjag til meg som kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg blodskyld og fra å ta saken i egne hender.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
20Han sa til henne: Stå ved teltdøren. Og hvis det kommer noen og spør deg: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
23Det rådet Ahitofel gav i de dagene, var som når en spør Gud til råds; slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul i fjellskråningen, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
21Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
26Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
17Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Stå opp og gå raskt over vannet! For slik har Akitofel rådet mot dere.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
19Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.