2 Samuelsbok 14:2
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som du sørger, og kle deg i sørgedrakt. Salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Kled deg i sørgeklær og ikke bruk olje. Oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
So Joab sent to Tekoa and brought a wise woman from there. He said to her, "Please act like you are in mourning. Put on mourning clothes and do not anoint yourself with oil. Behave as if you have been mourning for the dead for a long time.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
Og Joab sendte hen til Thekoa og lod hente en viis Qvinde derfra, og han sagde til hende: Kjære, hold dig sørgende, og Kjære, før dig i Sørgeklæder og salv dig ikke med Olie, og vær som en Qvinde, der mange Dage har sørget for en Død.
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: "Vær så snill, lat som du sørger, ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and brought from there a wise woman, and said to her, I pray you, pretend to be a mourner, and put on mourning clothes now, and do not anoint yourself with oil, but be like a woman who has mourned a long time for the dead:
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær og bruk ingen velduftende oljer, men se ut som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
and sent vnto Thecoa, and caused to fetch from thence a prudent woman and saide vnto her: Make lametacion, and weere mournynge garmentes, & anoynte the not with oyle: but fayne thy selfe as a woman which hath mourned longe ouer a deed,
And Ioab sent to Tekoah, and brought thence a subtile woman, & sayd vnto her, I pray thee, fayne thy selfe to mourne, and nowe put on mourning apparel, & anoynt not thy selfe with oyle: but be as a woman that had now long time mourned for the dead.
And he sent to Thekoa, and fet thence a wyse woman, & sayde vnto her: I pray thee faine thy selfe to be a mourner, and put on mourning apparell, and annoynt not thy self with oyle, but be as a woman that had long tyme mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, please act like a mourner, and put on mourning clothing, Please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has a long time mourned for the dead:
and Joab sendeth to Tekoah, and taketh thence a wise woman, and saith unto her, `Feign thyself a mourner, I pray thee, and put on, I pray thee, garments of mourning, and anoint not thyself with oil, and thou hast been as a woman these many days mourning for the dead,
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoa and got from there a wise woman, and said to her, Now make yourself seem like one given up to grief, and put on the clothing of sorrow, not using any sweet oil for your body, but looking like one who for a long time has been weeping for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, "Please act like a mourner, and put on mourning clothing, please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has mourned a long time for the dead.
So Joab sent to Tekoa and brought from there a wise woman. He told her,“Pretend to be in mourning and put on garments for mourning. Don’t anoint yourself with oil. Instead, act like a woman who has been mourning for the dead for some time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
5Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så vil jeg tale til deg.
17Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: «Spør i Abel!», så fikk de saken avsluttet.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
9Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
5Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sønnen sin, for han er syk. Slik og slik skal du tale til henne. Når hun kommer, vil hun gjøre seg ukjennelig.
19Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
20Absaloms tjenere kom inn til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
2Jeroboam sa til sin kone: Stå opp nå, og gjør deg ukjennelig, så ingen vet at du er Jeroboams kone. Gå til Sjilo! Der er profeten Ahia, han som talte om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
16Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
17La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.
17Han sa: «Vær så snill, si til kong Salomo — han vil ikke avvise deg — at han gir sjunamittinnen Abisjag til meg som kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»
21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.