2 Samuelsbok 3:16
Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
Hennes mann gikk med henne og gråt hele veien bak henne til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
Mannen hennes fulgte henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Gå hjem!' Da vendte han tilbake.
Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Vend tilbake; og han snudde.
Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Der sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.
Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
But her husband followed her, weeping as he went, all the way to Bahurim. Then Abner said to him, 'Go back home.' So he returned.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.
Og hendes Mand gik med hende, gik og græd bag hende indtil Bahurim; da sagde Abner til ham: Gak, vend tilbage; og han vendte tilbage.
And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.
Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: 'Gå tilbake.' Og han vendte tilbake.
And her husband went with her, weeping behind her to Bahurim. Then Abner said to him, Go, return. And he returned.
And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.
Hennes mann fulgte henne, gråtende på veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han gikk tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gikk gråtende etter henne til Bahurim, men Abner sa til ham: «Gå tilbake!» Og han vendte tilbake.
Hennes ektemann fulgte henne, gråtende, til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Og han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.
And hir husbande wente with her, and wepte behynde her vnto Bahurim. Then sayde Abner vnto him: Turne backe agayne, and go thy waye. And he turned backe agayne.
And her husband went with her, & came weeping behinde her, vnto Bahurim: then saide Abner vnto him, Go, and returne. So he returned.
And her husband went with her, and came weeping behinde her, til they came to Bahurim. Then sayde Abner vnto him, Go and returne. And he returned.
And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.
Her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner to him, Go, return: and he returned.
and her husband goeth with her, going on and weeping behind her, unto Bahurim, and Abner saith unto him, `Go, turn back;' and he turneth back.
And her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return: and he returned.
And her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return: and he returned.
And her husband went with her as far as Bahurim, weeping while he went. Then Abner said to him, Go back. And he went back.
Her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then Abner said to him, "Go! Return!" and he returned.
Her husband went along behind her, weeping all the way to Bahurim. Finally Abner said to him,“Go back!” So he returned home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
13Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
15Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.
30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.
21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom hjem fra et streiftog med stort bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen; han har sendt ham av sted, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
12Abner, Ners sønn, og Isj-Bosjets menn dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
19Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Med ham var tjeneren hans og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og den unge kvinnens far så ham og gikk ham glad i møte.
6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
8Abner, sønn av Ner, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
17Abner hadde også talt med Israels eldste og sagt: Allerede i går og i forigårs ville dere ha David til konge over dere.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og brakte Absalom til Jerusalem.
2Da dro David opp dit sammen med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
3David førte også mennene som var med ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.
4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
5To av Davids koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabals kone, fra Karmel.
29Abner og hans menn dro gjennom Jordandalen hele den natten. De krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
42Abigail skyndte seg, sto opp og satte seg på eselet. Fem av tjenestepikene hennes fulgte henne til fots. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans kone.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
38Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
10De sa til henne: Vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var gått ned da de kom til Amma-høyden, som ligger foran Giah på veien mot ødemarken ved Gibeon.
36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.