2 Samuelsbok 15:20
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
Du kom jo først i går. Skulle jeg i dag la deg vandre om med oss, når jeg selv går dit jeg kan? Vend tilbake og ta dine brødre med deg. Barmhjertighet og trofasthet være med deg.
Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
«Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
‘You only came yesterday, so why should I make you wander with us today? I must go wherever I can. Return and take your brothers with you. May kindness and faithfulness be with you.’
Du kom i går, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss? Jeg må vandre dit jeg drar. Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg. Måtte Herren vise deg godhet og trofasthet.'
Du kom igaar, og skulde jeg idag lade dig vanke omkring at gaae med os? men jeg vil gaae, hvorhen jeg kan gaae; vend tilbage og før dine Brødre tilbage; med dig være Miskundhed og Troskab!
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
Whereas you came just yesterday, should I this day make you wander with us? seeing I go where I may, return, and take back your brethren: mercy and truth be with you.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth be with thee.
Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg.
Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
Thou camest yesterdaye, and to daye thou iuperdest to go with vs: As for me, I wyl go whither I can: turne thou backe agayne, and mercy and faithfulnes happen vnto thy brethren with the.
Thou camest yesterday, and should I cause thee to wander to day and go with vs? I will goe whither I can: therefore returne thou and cary againe thy brethren: mercy & trueth be with thee.
Thou camest yesterday, and should I vnquiet thee to day to go with vs? I will go whyther I can: Therfore returne thou, & cary againe thy brethren: Mercy and trueth be with thee.
Whereas thou camest [but] yesterday, should I this day make thee go up and down with us? seeing I go whither I may, return thou, and take back thy brethren: mercy and truth [be] with thee.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, seeing I go where I may? return you, and take back your brothers; mercy and truth be with you.
Yesterday `is' thy coming in, and to-day I move thee to go with us, and I am going on that which I am going! -- turn back, and take back thy brethren with thee, -- kindness and truth.'
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
Whereas thou camest but yesterday, should I this day make thee go up and down with us, seeing I go whither I may? return thou, and take back thy brethren; mercy and truth be with thee.
It was only yesterday you came to us; why then am I to make you go up and down with us? for I have to go where I may; go back then, and take your countrymen with you, and may the Lord's mercy and good faith be with you.
Whereas you came but yesterday, should I this day make you go up and down with us, since I go where I may? Return, and take back your brothers. Mercy and truth be with you."
It seems like you arrived just yesterday. Today should I make you wander around by going with us? I go where I must go. But as for you, go back and take your men with you. May genuine loyal love protect you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.
19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
22Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
12Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.
10«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
33David sa til ham: «Dersom du går med meg, blir du en byrde for meg.»
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
6Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»
3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
27Kongen sa til presten Sadok: «Skjønner du? Vend tilbake til byen i fred, du og sønnen din Ahimaas, og Jonatan, Abjatars sønn. Begge sønnene deres skal være med dere.»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
12«Sverg nå for meg ved Herren at siden jeg har vist godhet mot dere, skal også dere vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn,
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
6Må nå Herren vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjøre det gode mot dere fordi dere har gjort dette.
19«På den tredje dagen skal du skynde deg ned og gå til stedet der du skjulte deg den dagen saken ble ordnet, og sett deg ved Esel-steinen.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
3Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
33Barsillai var meget gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
2Når du i dag går fra meg, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins område ved Seltsa. De skal si til deg: Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far lagt bort saken om eslene og er bekymret for dere og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?