2 Samuelsbok 11:12
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
David sa til Uria: Bli her også i dag, og i morgen vil jeg sende deg av sted. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen vil jeg sende deg tilbake.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, 'Stay here one more day, and tomorrow I will send you back.' So Uriah stayed in Jerusalem that day and the next.
David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
Da sagde David til Uria: Bliv og idag her, saa vil jeg imorgen lade dig fare; saa blev Uria i Jerusalem den samme Dag og den anden Dag.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg la deg dra i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah remained in Jerusalem that day and the next.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg la deg dra i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen, og den neste.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
Dauid sayde vnto Vria: Abyde here then to daye, tomorow wil I let the go. So Vrias abode at Ierusalem the same daye, and the nexte also.
Then Dauid sayd vnto Vriah, Tary yet this day, & to morow I will send thee away. So Vriah abode in Ierusalem that day, and the morowe.
And Dauid saide vnto Urias: Tary here this day also, and to morow I wil let thee departe. And so Urias abode in Hierusalem that day, and the morow.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the next day.
And David saith unto Uriah, `Abide in this `place' also to-day, and to-morrow I send thee away;' and Uriah abideth in Jerusalem, on that day, and on the morrow,
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Be here today, and after that I will let you go. So Uriah was in Jerusalem that day and the day after.
David said to Uriah, "Stay here today also, and tomorrow I will let you depart." So Uriah stayed in Jerusalem that day, and the next day.
So David said to Uriah,“Stay here another day. Tomorrow I will send you back.” So Uriah stayed in Jerusalem both that day and the following one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2Ved kveldstid sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
4Da sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og meldte til David: Jeg er med barn.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
17Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
23Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
24Da skjøt bueskytterne på dine tjenere fra muren, og noen av kongens menn falt. Også din tjener Uria, hettitten, er død.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vek ikke fra noe av det han hadde befalt ham alle hans levedager, bare i saken med Uria hetitten.
41Uria hittitten; Zabad, Ahlajs sønn;
19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar noen av mannkjønn bli igjen hos ham til i morgen tidlig!
39Uria, hetitten. I alt trettisju.
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
20og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
27Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
11Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.