2 Samuelsbok 15:21
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Ittai svarte kongen og sa: Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der skal også din tjener være.
Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
But Ittai answered the king, 'As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king may be—whether for death or for life—there your servant will be.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
Og Ithai svarede Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) min Herre Kongen lever, da paa det Sted, der, hvor min Herre Kongen er, være sig til Døden eller til Livet, der skal og din Tjener visseligen være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD lives, and as my lord the king lives, surely in whatever place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will your servant be.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
Ithai answered, and sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as my lorde the kynge lyueth, loke in what place my lorde the kynge shalbe, (whether it chaunce to life or death) there shal thy seruaunt be also.
And Ittai answered the King, and sayde, As the Lorde liueth, and as my lord the King liueth, in what place my lord the King shalbe, whether in death or life, euen there surely will thy seruant bee.
And Ithai aunswered the king, & said: As the Lord lyueth, and as my lord the king lyueth, in what place my lorde the king shalbe, whether in death or lyfe, euen there also will thy seruaunt be.
And Ittai answered the king, and said, [As] the LORD liveth, and [as] my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai answered the king, and said, As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will your servant be.
And Ittai answereth the king and saith, `Jehovah liveth, and my lord the king liveth, surely in the place where my lord the king is -- if for death, if for life, surely there is thy servant.'
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai the Gittite in answer said, By the living Lord, and by the life of my lord the king, in whatever place my lord the king may be, for life or death, there will your servant be.
Ittai answered the king, and said, "As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall is, whether for death or for life, even there also will your servant be."
But Ittai replied to the king,“As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king is, whether it means death or life, there I will be as well!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.
19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
22Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.
26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
18Husjai svarte Absalom: «Nei, den som Herren, dette folket og alle Israels menn har valgt—ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.»
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik og mer til med meg! Bare døden skal skille meg fra deg.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David!»
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
38Sjimi sa til kongen: «Det er godt. Slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre.» Og Sjimi bodde lenge i Jerusalem.
9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
23«Når det gjelder det vi to har talt om, se: Herren er mellom meg og deg til evig tid.»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.