1 Kongebok 2:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Sjimi sa til kongen: «Det er godt. Slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre.» Og Sjimi bodde lenge i Jerusalem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:4 : 4 Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
  • 2 Kong 20:19 : 19 Hiskia sa til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Han sa også: Bare det blir fred og trygghet i mine dager!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    39Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjimis tjenere rømte til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. Det ble meldt Sjimi: «Se, dine tjenere er i Gat.»

    40Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.

    41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

    42Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»

    43«Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det påbudet jeg ga deg?»

    44Kongen sa til Sjimi: «Du vet i ditt hjerte alt det onde du vet at du gjorde mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.»

    45«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»

  • 80%

    36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»

    37«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»

  • 76%

    18Det var også tusen mann fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjener, med femten sønner og tjue tjenere hos seg. De skyndte seg over Jordan foran kongen.

    19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.

    20Han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen da min herre kongen gikk ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det til hjertet.

    21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»

    22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»

    23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»

  • 76%

    7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.

    8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’

    9Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.

  • 74%

    12Kanskje Herren ser til min nød og gjengjelder meg med godt for hans forbannelse i dag.

    13Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.

  • 74%

    3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»

    4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»

    5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.

    6Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.

    7Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»

  • 73%

    36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?

    37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?

    38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»

  • 16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.

  • 38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.

  • 27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.

  • 30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,

  • 70%

    20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»

    21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»

  • 2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»

  • 4Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’

  • 36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.

  • 8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»

  • 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og mine bud, slik som din far David gjorde, vil jeg forlenge dine dager.

  • 11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.

  • 2David svarte Akisj: Da skal også du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.

  • 26«Men sier han: ‘Jeg har ikke velbehag i deg,’ så er jeg her. La ham gjøre med meg som er godt i hans øyne.»

  • 8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»

  • 31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»

  • 29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»

  • 25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.

  • 25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.

  • 24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.

  • 7«Sier han da: ‘Bra’, står det vel til med din tjener. Men hvis han blir rasende, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre meg ondt.»

  • 10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.