2 Samuelsbok 14:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 12:5-6 : 5 Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden. 6 Han skal betale firedobbelt igjen for lammet, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet.
  • 2 Sam 16:4 : 4 Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
  • Job 29:16 : 16 Jeg var far for de nødlidende, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg.
  • Ordsp 18:13 : 13 Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
  • Jes 11:3-4 : 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren; han dømmer ikke etter det øynene ser, og han feller ikke dom etter det ørene hører. 4 Men med rettferd skal han dømme de fattige og med rettvishet skifte rett for de hjelpeløse i landet. Han skal slå landet med sin munns stav, og med sine leppers ånde skal han drepe den urettferdige.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    9Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»

    10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»

    11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»

    12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

    13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»

  • 79%

    2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»

    3«Gå så inn til kongen og tal til ham slik.» Og Joab la ordene i hennes munn.

    4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»

    5Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»

    6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 78%

    15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»

    16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»

    17Din tjenestekvinne sa: «Må min herre kongens ord bli meg til ro. For min herre kongen er som en Guds engel til å høre og skille mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»

    18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

    19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen en av hoffmennene over saken og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av åkeren fra den dagen hun forlot landet og til nå.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.

  • 3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om å få huset og åkeren sin tilbake.

  • 18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»

  • 13Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»

  • 8Jeg gav deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, ville jeg ha gitt deg både det ene og det andre i tillegg.

  • 20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»

  • 71%

    7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.

    8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.

  • 13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.

  • 14Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»

  • 17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»

  • 40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»

  • 70%

    15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»

    16Kongen dro ut med hele sitt hus, til fots. Men kongen lot igjen ti kvinner, hans medhustruer, for å holde vakt over huset.

  • 38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»

  • 35David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.

  • 36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»

  • 38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»

  • 16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 27Da svarte kongen: Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er hans mor.

  • 70%

    13Gå inn til kong David og si: ‘Har ikke du, min herre konge, sverget din tjenestekvinne og sagt: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?’»

    14«Mens du ennå taler der med kongen, skal jeg komme inn etter deg og bekrefte ordene dine.»

  • 34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.

  • 1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet.

  • 69%

    4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.

    5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.

  • 28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.

  • 32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

  • 17Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset.

  • 30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.