2 Samuelsbok 19:33
Barsillai var meget gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
Barsillai var meget gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongens underhold under hans opphold i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Kongen sa til Barsillai: Dra over med meg, og jeg vil forsørge deg hos meg i Jerusalem.
Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
Barzilaj var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: «Kom med meg, så skal jeg forsyne deg med mat i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
Now Barzillai was very old, eighty years of age. He had provided for the king during his stay in Mahanaim, for he was a very wealthy man.
Barzillai var svært gammel, åtti år. Han hadde forsynt kongen med mat mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Og Kongen sagde til Barsillai: Drag du over med mig, saa vil jeg forsørge dig hos mig i Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will feed thee with me in Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
And the king said to Barzillai, Come over with me, and I will feed you with me in Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will feed thee with me in Jerusalem.
Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg over, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: Kom over med meg, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: Bli med meg over, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the kynge sayde vnto Barsillai: Thou shalt go ouer with me, I wyll take care for the wt myne awne selfe at Ierusalem.
And the king said vnto Barzillai, Come ouer with me, and I will feede thee with me in Ierusalem.
And the king said vnto Barzellai, come ouer with me, & I will feede thee with me in Hierusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will feed thee with me in Jerusalem.
The king said to Barzillai, Come you over with me, and I will sustain you with me in Jerusalem.
and the king saith unto Barzillai, `Pass thou over with me, and I have sustained thee with me in Jerusalem.'
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the king said to Barzillai, Come over with me, and I will take care of you in Jerusalem.
The king said to Barzillai, "Come over with me, and I will sustain you with me in Jerusalem."
So the king said to Barzillai,“Cross over with me, and I will take care of you while you are with me in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
35Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
39Kongen sa: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.»
40Hele folket gikk over Jordan, og kongen gikk også over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
31Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt sammen, siden min herre kongen er kommet i fred til sitt hus.»
32Barsillai gileaditten kom ned fra Rogelim og fulgte kongen til Jordan for å ta farvel med ham ved Jordan.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.
28De hadde med seg senger, fat og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,
29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.
8Men Guds mann sa til kongen: Selv om du ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
33David sa til ham: «Dersom du går med meg, blir du en byrde for meg.»
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere, sett min sønn Salomo på muldyrhoppa som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
35Så skal dere gå opp etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone og være konge i mitt sted. Det er ham jeg har befalt å være fyrste over Israel og Juda.»
20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn. David holdt et gjestebud for Abner og for mennene som var med ham.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
18Det var også tusen mann fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjener, med femten sønner og tjue tjenere hos seg. De skyndte seg over Jordan foran kongen.
17til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder.
11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utslitte, og der tok han seg igjen.
2Kongen sa til Siba: «Hva skal du med dette?» Siba svarte: «Eslene er for kongens hus å ri på, brødet og sommerfrukten for de unge mennene å spise, og vinen for den som blir trett i ørkenen, til å drikke.»
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
14«Mens du ennå taler der med kongen, skal jeg komme inn etter deg og bekrefte ordene dine.»
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal råde over alt det ditt hjerte ønsker.
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»
35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
32inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han forleder dere når han sier: ‘Herren skal redde oss!’»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.