2 Samuelsbok 9:4
Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Se, han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.'
Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
Kongen spurte: Hvor er han? Ziba sa til kongen: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
Kongen spurte ham: "Hvor er han?" Siba svarte: "Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar."
Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
Kongen spurte ham, «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
The king asked, "Where is he?" Ziba answered, "He is in the house of Machir, son of Ammiel, in Lo-debar."
Kongen spurte: "Hvor er han?" Siba svarte: "Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar."
Og Kongen sagde til ham: Hvor er han? og Ziba sagde til Kongen: See, han er i Machirs, Ammiels Søns, Huus i Lo-Debar.
And the king said unto him, Where is he? And Ziba said unto the king, Behold, he is in the house of Machir, the son of Ammiel, in Lo-debar.
Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
And the king said to him, Where is he? And Ziba said to the king, Behold, he is in the house of Machir, the son of Ammiel, in Lodebar.
And the king said unto him, Where is he? And Ziba said unto the king, Behold, he is in the house of Machir, the son of Ammiel, in Lodebar.
Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.'
Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
Og kongen sa: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-debar.
The kynge sayde vnto him: Where is he? Siba sayde vnto ye kynge: Beholde, he is at Ladober in ye house of Machir ye sonne of Ammuel.
Then the King said vnto him, Where is he? And Ziba said vnto the King, Behold, he is in the house of Machir ye sonne of Ammiel of Lo-debar.
The king said vnto him: where is he? Ziba saide vnto the king: Behold, he is in the house of Machir the sonne of Amiel of Lodeber.
And the king said unto him, Where [is] he? And Ziba said unto the king, Behold, he [is] in the house of Machir, the son of Ammiel, in Lodebar.
The king said to him, Where is he? Ziba said to the king, Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo Debar.
And the king saith to him, `Where `is' he?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he `is' in the house of Machir, son of Ammiel, in Lo-Debar.'
And the king said unto him, Where is he? And Ziba said unto the king, Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo-debar.
And the king said unto him, Where is he? And Ziba said unto the king, Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo-debar.
And the king said to him, Where is he? And Ziba said to the king, He is in the house of Machir, the son of Ammiel, in Lo-debar.
The king said to him, "Where is he?" Ziba said to the king, "Behold, he is in the house of Machir the son of Ammiel, in Lo Debar."
The king asked him,“Where is he?” Ziba told the king,“He is at the house of Makir son of Ammiel in Lo Debar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
9Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, gir jeg nå til din herres sønn.»
10«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika, og hele husstanden til Siba var tjenere for Mefibosjet.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
1Da David hadde så vidt kommet forbi toppen, se, da kom Siba, Mefibosjets tjener, ham i møte med et par esler, salet; på dem var det to hundre brød, hundre rosiner, hundre fiken og en skinnsekk vin.
2Kongen sa til Siba: «Hva skal du med dette?» Siba svarte: «Eslene er for kongens hus å ri på, brødet og sommerfrukten for de unge mennene å spise, og vinen for den som blir trett i ørkenen, til å drikke.»
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
31Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt sammen, siden min herre kongen er kommet i fred til sitt hus.»
32Barsillai gileaditten kom ned fra Rogelim og fulgte kongen til Jordan for å ta farvel med ham ved Jordan.
33Barsillai var meget gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.
3Beerotittene flyktet til Gittajim, og de har bodd der som innflyttere til denne dag.
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føttene. Han var fem år gammel da ryktet om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el. Barnepiken tok ham og flyktet. Men i hastverket da hun skulle rømme, falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
4Så førte han dem fram for Moabs konge, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
9Da tok edomitten Doeg til orde – han sto der sammen med Sauls tjenere – og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
38La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!