2 Samuelsbok 16:9
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge av hans hode!
Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund forbannne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
Then Abishai, son of Zeruiah, said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!"
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
Da sagde Abisai, Zerujas Søn, til Kongen: Hvorfor skulde denne døde Hund bande min Herre Kongen? Kjære, lad mig gaae over, og jeg vil borttage hans Hoved.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray you, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.'
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
But Abisai the sonne of Zeru Ia sayde vnto the kynge: Shall this deed dogg curse my lorde the kynge? I wyl go and take the heade awaye from him.
Then saide Abishai the sonne of Zeruiah vnto the King, Why doeth this dead dog curse my lord the King? let me goe, I pray thee, and take away his head.
Then sayde Abisai the sonne of Zaruia vnto the king: Why doth this dead dogge curse my lord the king? let me go nowe, and take of the head of him.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
And Abishai son of Zeruiah saith unto the king, `Why doth this dead dog revile my lord the king? let me pass over, I pray thee, and I turn aside his head.'
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then Abishai, the son of Zeruiah, said to the king, Is this dead dog to go on cursing my lord the king? let me go over and take off his head.
Then Abishai the son of Zeruiah said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
Then Abishai son of Zeruiah said to the king,“Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.»
12Kanskje Herren ser til min nød og gjengjelder meg med godt for hans forbannelse i dag.
13Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
9Men David sa til Abisjaj: Gjør ham ikke noe! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
8Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
9Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
9Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
7Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, du som ble konge i hans sted. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og nå står du i din ulykke, for du er en blodmann.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
30Joab og broren hans Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, han slo ham i hjel og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hus i ørkenen.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
22Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
6Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»