2 Samuelsbok 16:7
Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom ut, kom ut, din blodsmann og du Belials mann!
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
Og slik sa Sjimi mens han forbannet: Gå ut, gå ut, du blodige mann og du ondskapsfulle mann!
Og slik sa Shimei mens han forbannet: Kom ut, kom ut, du blodige mann, du ugudelige!
Simei sa slik mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodtørstige mann, du belials mann!
Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Slik forbandet Shimei: «Kom fram, kom fram, du blodige mann, og du mann av Belial!»
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann!»
As he cursed, Shimei shouted, "Get out! Get out, you man of bloodshed, you worthless man!
Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
Og Simei sagde saa, der han bandede: Gak ud, gak ud, du blodgjerrige Mand og du Belials Mand!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, you bloody man, and you man of Belial:
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du fordervede mann!
Slik sa Sjimei mens han forbannet: 'Gå bort, gå bort, du blodige mann, du verdiløse mann!
Slik sa Sjime'i da han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du usle menneske!
Sjimi ropte og forbannet og sa: 'Vik bort, vik bort, du blodige mann, du ingenting verd!'
Thus sayde Semei whan he cursed: Get the forth, get the forth thou bloudy hounde, thou man of Belial.
And thus sayde Shimei when hee cursed, Come forth, come foorth thou murtherer, and wicked man.
And thus sayd Semei when he cursed: Come foorth, come foorth thou bloodsheder, and thou man of Belial.
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Thus said Shimei when he cursed, Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei in his reviling, `Go out, go out, O man of blood, and man of worthlessness!
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And Shimei said, with curses, Be gone, be gone, you man of blood, you good-for-nothing:
Shimei said when he cursed, "Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow!
As he yelled curses, Shimei said,“Leave! Leave! You man of bloodshed, you wicked man!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, du som ble konge i hans sted. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og nå står du i din ulykke, for du er en blodmann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
10Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.»
12Kanskje Herren ser til min nød og gjengjelder meg med godt for hans forbannelse i dag.
13Så gikk David og hans menn videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett imot ham; han gikk og forbannet, kastet steiner mot ham og strødde støv.
5Da kong David kom til Bahurim, se, derfra kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom stadig fram mens han forbannet.
6Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
9Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
19Å, om du ville drepe den onde, Gud! Vik fra meg, dere blodtørstige!
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
36Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»
37«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»
38Sjimi sa til kongen: «Det er godt. Slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre.» Og Sjimi bodde lenge i Jerusalem.
41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
42Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
43«Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det påbudet jeg ga deg?»
44Kongen sa til Sjimi: «Du vet i ditt hjerte alt det onde du vet at du gjorde mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.»
6De hovmodige kan ikke stå fram for dine øyne; du hater alle som gjør urett.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
17Tenk nå ut og se hva du vil gjøre, for ulykken henger over vår herre og over hele hans hus. Han er en usling; det nytter ikke å snakke til ham.
1Der var det en usling som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og ingen arv hos Isais sønn! Hver mann til teltene sine, Israel!
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
20La ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt! For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
18Det var også tusen mann fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjener, med femten sønner og tjue tjenere hos seg. De skyndte seg over Jordan foran kongen.
19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
17En mann tynget av blodskyld for et menneskeliv skal flykte til gropen; la ingen støtte ham.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
7Joabs menn, kreterne og peletittene og alle heltene dro ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.
6Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blodsutgytelse, og blod skal jage deg. Fordi du ikke hatet blod, skal blod jage deg.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
17Han elsket forbannelse, så kom den over ham; han hadde ingen glede i velsignelse, så drog den bort fra ham.
2Befri meg fra mine fiender, min Gud! Før meg i sikkerhet for dem som reiser seg mot meg.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.