2 Samuelsbok 9:8
Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
Da bøyde han seg og sa: Hva er vel din tjener, siden du ser til en død hund som meg?
Han bøyde seg og sa: «Hva er vel din tjener, siden du bryr deg om en død hund som meg?»
Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
Mefibosjet bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en utstøtt som meg?'
Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?
Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?
Han bøyde seg og sa: Hva er jeg, din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
Han bøyde seg og sa: "Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?"
Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
Han bøyde seg og sa: «Hva er din tjener, at du skal se på meg som en død hund?»
Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?»
Mephibosheth bowed down and said, "What is your servant, that you should notice a dead dog like me?"
Han bøyde seg og sa: "Hva er din tjener at du bryr deg om en død hund som meg?"
Og han nedbøiede sig og sagde: Hvad er din Tjener, at du seer omkring til en død Hund, saasom jeg er?
And he bowed himself, and said, What is thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I am?
Da bøyde han seg og sa: Hva er jeg, din tjener, siden du ser til en slik død hund som jeg er?
And he bowed himself, and said, What is your servant, that you should look upon such a dead dog as I am?
And he bowed himself, and said, What is thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I am?
Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du ser på en slik død hund som meg?
Han bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du vender deg til en død hund som meg?'
Han kastet seg ned og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
And he did obeisance, and said, What is thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I am?
He worshiped and sayde: Who am I thy seruaunt, that thou turnest the to a deed dogg as I am?
And he bowed himselfe and sayd, What is thy seruant, that thou shouldest looke vpon such a dead dog as I am?
And he bowed him selfe, and sayde: What is thy seruaunt, that thou shouldest loke vpon such a dead dogge as I am?
And he bowed himself, and said, What [is] thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I [am]?
He did obeisance, and said, "What is your servant, that you should look on such a dead dog as I am?"
And he boweth himself, and saith, `What `is' thy servant, that thou hast turned unto the dead dog -- such as I?'
And he did obeisance, and said, What is thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I am?
And he did obeisance, and said, What is thy servant, that thou shouldest look upon such a dead dog as I am?
And he went down on his face before the king, and said, What is your servant, for you to take note of a dead dog such as I am?
He did obeisance, and said, "What is your servant, that you should look on such a dead dog as I am?"
Then Mephibosheth bowed and said,“Of what importance am I, your servant, that you show regard for a dead dog like me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
9Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, gir jeg nå til din herres sønn.»
10«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
20Han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen da min herre kongen gikk ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det til hjertet.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
22Jeg vil gjøre meg enda mer ringe enn dette og bli liten i mine egne øyne. Men hos de tjenestepikene du snakker om, hos dem skal jeg bli æret.
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: «Hva ønsker du?»
14Som det gamle ordtaket sier: Av onde kommer ondskap. Men min hånd skal ikke være mot deg.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.