1 Samuelsbok 18:23
Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ringe mann.»
Sauls tjenere talte disse ordene for David. David sa: Er det en liten ting i deres øyne å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.'
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: "Er det som om det er en lett sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann og lite ansett?"
Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. Og David sa: 'Synes dere det er lett å være kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med lav anseelse?'
Da Sauls tjenere sa disse ordene til David, svarte han: 'Er det en liten ting for dere å bli kongens svoger, siden jeg er en fattig og ubetydelig mann?'
Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"
Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
Da Sauls tjenere formidlet disse ordene til David, sa han: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med liten anseelse?'
Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?'
Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er lite å bli kongens svigersønn, etter som jeg er en fattig og ringe mann?»
They repeated these words to David. But David said, 'Do you think it is a small matter to become the king’s son-in-law? I’m only a poor man and little known.'
Sauls tjenere talte disse ord i Davids ører. David svarte: «Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig og uanselig mann?»
Og Sauls Tjenere talede disse Ord for Davids Øren, og David sagde: Er det ringe agtet for eders Øine at blive Kongens Svoger, eftersom jeg er en fattig og ringe Mand?
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be a king's son in law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
And Saul's servants spoke those words in David's ears. And David said, Does it seem to you a light thing to be a king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be a king's son in law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
Sauls tjenere gjentok disse ordene i Davids ører. David sa: Er det en liten sak for dere å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann, og lettet fra?
Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’
Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
Sauls tjenere sa dette til David, og han svarte: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann uten stor ætt?
And Sauls seruauntes spake these wordes in the eares of Dauid. But Dauid saide: Thynke ye it but a small matter, to mary the kynges doughter? As for me, I am but a poore symple man.
And Sauls seruantes spake these wordes in the eares of Dauid; Dauid sayd, Seemeth it to you a light thing to be a Kings sonne in lawe, seeing that I am a poore man & of smal reputation?
And Sauls seruauntes spake those wordes in the eares of Dauid. And Dauid said: semeth it to you a light thing to be a kinges sonne in lawe? seeing that I am a poore man, and of smal reputation.
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you [a] light [thing] to be a king's son in law, seeing that I [am] a poor man, and lightly esteemed?
Saul's servants spoke those words in the ears of David. David said, Seems it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And the servants of Saul speak in the ears of David these words, and David saith, `Is it a light thing in your eyes to be son-in-law to the king -- and I a poor man, and lightly esteemed?'
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And Saul's servants spake those words in the ears of David. And David said, Seemeth it to you a light thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, and lightly esteemed?
And Saul's servants said these things to David. And David said, Does it seem to you a small thing to be the king's son-in-law, seeing that I am a poor man, of no great name?
Saul's servants spoke those words in the ears of David. David said, "Does it seems to you a light thing to be the king's son-in-law, since I am a poor man, and lightly esteemed?"
So Saul’s servants spoke these words privately to David. David replied,“Is becoming the king’s son-in-law something insignificant to you? I’m just a poor and lightly-esteemed man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
8Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
22Jeg vil gjøre meg enda mer ringe enn dette og bli liten i mine egne øyne. Men hos de tjenestepikene du snakker om, hos dem skal jeg bli æret.
3Da sa filisterfyrstene: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis sa til filisterfyrstene: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i lang tid, både dager og år, og jeg har ikke funnet noe å utsette på ham fra den dagen han falt fra til i dag.»
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
11Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I våre dager er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»