4Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
5Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?
6Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
9Akis svarte David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterfyrstene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss i krigen.»
10«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»