Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
Filisternes hovdinger ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake, så han kan vende tilbake til sitt sted som du har anvist ham. La ham ikke dra ned med oss i kampen, så han ikke blir vår motstander i slaget. For hvordan skulle han vinne sin herres gunst tilbake? Var det ikke med disse mennenes hoder?
Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
But the Philistine commanders were angry with him and said to him, "Send the man back! Let him return to the place you assigned him. He must not go with us into battle, or he might become our adversary during the fighting. How better to regain his master's favor than with the heads of our men?
Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
Men Philisternes Fyrster bleve vrede paa ham, og Philisternes Fyrster sagde til ham: Lad den Mand vende tilbage, at han vender tilbage til sit Sted, hvor du haver beskikket ham, og han skal ikke drage ned med os i Krigen, at han ikke skal blive os en Modstander i Krigen; thi hvormed kunde denne gjøre sig selv behagelig hos sin Herre? mon ikke med disse Mænds Hoveder?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
But the princes of the Philistines were angry with him, and the princes of the Philistines said to him, Make this fellow return, that he may go back to the place you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For how could he reconcile himself to his master, if not with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Neuertheles the prynces of ye Philistynes were wroth at him, & sayde vnto him: Let the man turne backe agayne, & abyde in his place, which thou hast appoynted him, that he go not downe with vs to ye batayll, and become oure aduersary in ye felde. For wherin coulde he better do his lorde a pleasure, the in the heades of these men?
But the princes of the Philistims were wroth with him, and the princes of the Philistims said vnto him, Sende this fellow backe, that he may goe againe to his place which thou hast appointed him, and let him not goe downe with vs to battell, least that in the battell he be an aduersarie to vs: for wherewith should he obteine the fauour of his master? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with hym, and the princes of the Philistines sayde vnto hym: Make this felowe returne, that he may go againe to his place which thou hast appoynted hym, and let hym not go downe with vs to battayle, lest in the battayle he be an aduersarie to vs: For wherewith shoulde he obtayne the fauour of his maister? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? [should it] not [be] with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for with what should this [fellow] reconcile himself to his lord? should it not be with the heads of these men?
And the heads of the Philistines are wroth against him, and the heads of the Philistines say to him, `Send back the man, and he doth turn back unto his place whither thou hast appointed him, and doth not go down with us into battle, and is not to us for an adversary in battle; and wherewith doth this one reconcile himself unto his lord -- is it not with the heads of those men?'
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this `fellow' reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But the rulers of the Philistines were angry with him, and said to him, Make the man go back to the place you have given him; do not let him go down with us to the fight, or he may be turned against us and be false to us: for how will this man make peace with his lord? will it not be with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, "Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For with what should this fellow reconcile himself to his lord? Should it not be with the heads of these men?
But the leaders of the Philistines became angry with him and said to him,“Send the man back! Let him return to the place that you assigned him! Don’t let him go down with us into the battle, for he might become our adversary in the battle. What better way to please his lord than with the heads of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisterfyrstene: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis sa til filisterfyrstene: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i lang tid, både dager og år, og jeg har ikke funnet noe å utsette på ham fra den dagen han falt fra til i dag.»
5Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?
6Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
9Akis svarte David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterfyrstene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss i krigen.»
10«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»
11Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, for å dra av sted om morgenen og vende tilbake til Filisterlandet. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
2David svarte Akisj: Da skal også du få se hva din tjener kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor gjør jeg deg til min livvakt for alltid.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
19Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
12Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg fullstendig motbydelig for sitt folk Israel, og han skal være min tjener for alltid.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne, men David ble trett.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
11Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers må dere tjene hebreerne slik som de har tjent dere. Vær menn og kjemp!
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
4Da det ble meldt til Saul at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke etter ham mer.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!