Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en tapper mann for meg og for HERRENS kriger. For Saul tenkte: La ikke min hand være mot ham, men la filisternes hand være mot ham.
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
Saul said to David, 'Here is my older daughter Merab. I will give her to you in marriage, but you must serve me bravely and fight the LORD’s battles.' For Saul thought, 'I will not raise my hand against him; let the Philistines do that.'
Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
Og Saul sagde til David: See, min ældste Datter Merab, hende vil jeg give dig til Hustru, vær ikkun en duelig Mand for mig og strid Herrens Krige; thi Saul sagde: Min Haand skal ikke være paa ham, men Philisternes Haand skal være paa ham.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give you as your wife: only be valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne.
And Saul sayde vnto Dauid: Beholde, my greatest doughter Merob wyl I geue the to wyfe: be stronge now, & gouerne the warres of the LORDE. For Saul thought: my hade shal not be vpon him, but the hande of ye Pilistynes
Then Saul sayd to Dauid, Beholde mine eldest daughter Merab, her I will giue thee to wife: onely be a valiant sonne vnto me, & fight the Lordes battels: for Saul thought, Mine hand shal not be vpon him, but the hand of the Philistims shalbe vpon him.
And Saul sayde to Dauid: Beholde my eldest daughter Merob, her I will geue thee to wife: Onely be a valiaunt sonne vnto me, & fight the Lordes battayles. For Saul thought: Mine hand shall not be vpon him, but the hande of the Philistines shalbe vpon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give you as wife: only be valiant for me, and fight Yahweh's battles. For Saul said, Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him.
And Saul saith unto David, `Lo, my elder daughter Merab -- her I give to thee for a wife; only, be to me for a son of valour, and fight the battles of Jehovah;' and Saul said, `Let not my hand be on him, but let the hand of the Philistines be upon him.'
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Here is my oldest daughter Merab, whom I will give you for your wife: only be strong for me, fighting in the Lord's wars. For Saul said, Let it not be through me that his fate comes to him, but through the Philistines.
Saul said to David, "Behold, my elder daughter Merab, I will give her to you as wife. Only be valiant for me, and fight Yahweh's battles." For Saul said, "Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him."
Then Saul said to David,“Here’s my oldest daughter, Merab. I want to give her to you in marriage. Only be a brave warrior for me and fight the battles of the LORD.”For Saul thought,“There’s no need for me to raise my hand against him. Let it be the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem eier landet? Slutt pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
13Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
38Saul kledde David i sine egne krigsdrakter, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
44Men Saul hadde gitt Mikal, hans datter, Davids kone, til Palti, sønn av Lajis, fra Gallim.
49Sauls sønner var Jonatan, Jishvi og Malkisjua. Navnene på hans to døtre var: den førstefødte het Merab, og den yngste het Mikal.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
11Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7Kvinnene som sang, stemte i: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
8Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som hans kone.
52Hele Sauls tid var det hard kamp mot filisterne. Hver gang Saul så en tapper og dyktig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.