1 Samuelsbok 18:7
Kvinnene som sang, stemte i: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
Kvinnene som sang, stemte i: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.
Kvinnene sang mens de danset og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
Kvinnene sang for hverandre mens de spilte, og sa: Saul har slatt sine tusen, og David sine ti tusen.
Kvinnene sang og danset og sa: 'Saul har slått tusener, men David har slått titusener!'
Kvinnene svarte hverandre mens de sang og sa: "Saul har drept sine tusener, men David sine titusener."
Kvinnene svarte hverandre mens de spilte og sa: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen.'
Kvinnene sang til hverandre mens de danset: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.'
Kvinnene sang i glede: "Saul har slått sine tusener, men David sine titusener."
Og kvinnene sang til hverandre mens de lekte, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.'
Mens kvinnene spilte, sa de til hverandre: 'Saul har drept tusener, men David har drept titusen.'
Og kvinnene sang til hverandre mens de lekte, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.'
Kvinnene som sang, sang og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
The women sang as they danced: "Saul has killed his thousands, and David his tens of thousands."
Kvinnene sang og ropte: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
Og Qvinderne sang mod hverandre, da de legede, og sagde: Saul har slaget sine Tusinde, og David sine Titusinde.
And the women answered one another as they played, and said, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands.
Kvinnene svarte hverandre mens de spilte og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener.
And the women answered one another as they played, and said, Saul has slain his thousands, and David his ten thousands.
And the women answered one another as they played, and said, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands.
Kvinnene sang til hverandre mens de danset, og sa: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.
Kvinnene sang vekselvis og sa: ‘Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.’
Og kvinnene sang til hverandre mens de spilte, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.
Og kvinnene svarte hverandre i sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.
And the women sang one to another as they played, and said, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands.
And the wemen sange one to another, and played & sayde: Saul hath smytten his thousande: but Dauid his ten thousande.
And the women sang by course in their play, and sayd, Saul hath slayne his thousand, & Dauid his ten thousand.
And the women aunswered one another in their play, and sayde: Saul hath slaine his thousand, and Dauid his ten thousand.
And the women answered [one another] as they played, and said, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands.
The women sang one to another as they played, and said, Saul has slain his thousands, David his ten thousands.
and the women answer -- those playing, and say, `Saul hath smitten among his thousands, And David among his myriads.'
And the women sang one to another as they played, and said, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands.
And the women sang one to another as they played, and said, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands.
And the women, answering one another in their song, said, Saul has put to death his thousands and David his tens of thousands.
The women sang one to another as they played, and said, "Saul has slain his thousands, David his ten thousands."
The women who were playing the music sang,“Saul has struck down his thousands, but David his tens of thousands!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul, med sang og dans, med trommer, med glede og med trestrengede instrumenter.
11Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
8Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til tusenmannsfører. Han gikk ut og kom inn foran folket.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
13David vant seg et navn da han vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, 18 000 mann.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik har Israels konge vært i dag, som har blottet seg for øynene på tjenestepikene hos sine tjenere, slik en av de løse karene pleier å blotte seg!
21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt — han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. For Herrens ansikt vil jeg danse.
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
5Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo 22 000 av arameerne.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
5Joab overleverte til David tallet fra folketellingen: I Israel var det én million ett hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David felte sju hundre stridsvogner og førti tusen ryttere av arameerne. Han slo også Sjobak, hærføreren deres, og han døde der.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 mann blant arameerne.