2 Samuelsbok 1:24
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med andre herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg meget kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
20Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Asjkelons gater, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårnes døtre skal juble.
21Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
9De hogg hodet av ham, tok av ham rustningen og sendte bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i templene for avgudene deres og blant folket.
10De la rustningen hans i Astartes tempel, og de hengte liket hans opp på muren i Bet-Sjean.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.
7Da alle mennene i Israel som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg der.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.
9De strippet ham og tok hodet og våpnene hans. Så sendte de bud over hele filisterlandet for å kunngjøre det i templene for sine gudebilder og blant folket.
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul, med sang og dans, med trommer, med glede og med trestrengede instrumenter.
7Kvinnene som sang, stemte i: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, dagen da hans hjerte gledet seg.
1Og du, hev opp en klagesang over Israels fyrster.
9Myrra, aloë og kassia dufter av alle dine klær; fra elfenbenspalassene gleder de deg.
30Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.
4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
13Og Tyres datter kommer med gave; de rike i folket vil søke din gunst.
34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
4Da folket hørte dette harde budskapet, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.