2 Samuelsbok 1:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:19 : 19 Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
  • 2 Sam 1:27 : 27 Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!
  • Klag 5:16 : 16 Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
  • Dom 5:18 : 18 Sebulon var et folk som satte livet på spill til døden, og Naftali på markens høyder.
  • 1 Sam 14:13-15 : 13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham. 14 Det første hogget som Jonatan og våpenbæreren hans gjorde, felte omkring tjue mann, på et område som en halv plogfure på et jorde. 15 Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg meget kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

    27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!

  • 19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!

  • 83%

    15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

    16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 82%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 82%

    4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.

    5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

    6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.

  • 81%

    21Fjellene på Gilboa! Må det ikke falle dugg eller regn over dere, og heller ikke være fruktbare marker. For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, som ikke mer blir salvet med olje.

    22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.

    24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.

  • 79%

    1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.

    2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

    3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne fant ham, menn bevæpnet med bue, og han ble hardt såret av bueskytterne.

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.

  • 77%

    1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.

    2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

  • 75%

    41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.

    43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort! Jonatan fortalte det og sa: Jeg smakte litt honning med spissen av staven som jeg har i hånden. Se, her er jeg; jeg skal dø.

    44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.

  • 41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.

  • 1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.

  • 39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.

  • 5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.

  • 38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.

  • 12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.

  • 72%

    30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»

    31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»

    32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

  • 1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

  • 72%

    5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»

    6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»

    7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

  • 21Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, slo ham og drepte ham.

  • 13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.