2 Samuelsbok 1:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg meget kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1-4 : 1 Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv. 2 Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus. 3 Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv. 4 Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
  • 1 Sam 20:17 : 17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, av kjærlighet til ham; for han elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
  • 1 Sam 23:16 : 16 Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.

    24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.

    25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.

  • 27Hvordan er heltene falt, og krigens våpen gått til grunne!

  • 1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 75%

    3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.

  • 17Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, av kjærlighet til ham; for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 74%

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 72%

    11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.

    12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»

    13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»

    14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»

  • 72%

    2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

    4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

  • 12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 29Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.

  • 4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.

  • 30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din sønn av en fordervet og opprørsk kvinne! Skulle jeg ikke vite at du holder med Isais sønn – til skam for deg selv og til skade for din mors ære?»

  • 39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 69%

    2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

    3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»

    4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»

  • 69%

    8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

    9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»

  • 69%

    43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort! Jonatan fortalte det og sa: Jeg smakte litt honning med spissen av staven som jeg har i hånden. Se, her er jeg; jeg skal dø.

    44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.

  • 6Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt er som purpur; en konge er fanget i lokkene.

  • 1Å, om du var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Da kunne jeg finne deg ute og kysse deg; ingen ville forakte meg.

  • 13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.

  • 69%

    17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»

    18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

  • 68%

    6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»

    7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.

  • 9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?

  • 10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!

  • 2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.

  • 2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.

  • 37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.