1 Samuelsbok 20:35
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tid med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
In the morning, Jonathan went out to the field to meet David at the appointed time, and he took a young boy with him.
Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.
Og det skede om Morgenen, at Jonathan gik ud paa Marken ved den Tid, (han havde) bestemt David, og en liden Dreng med ham.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.
On the morow wente Ionathas forth in to the felde, at the tyme appoynted of Dauid, and a litle boy with him,
On the next morning therefore Ionathan than went out into the fielde, at the time appoynted with Dauid, and a litle boy with him.
On the next morning, Ionathan went out into the fielde, at ye time appoynted with Dauid, and a litle lad with him.
¶ And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
It happened in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little boy with him.
And it cometh to pass in the morning, that Jonathan goeth out into the field for the appointment with David, and a little youth `is' with him.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Now in the morning, Jonathan went out into the fields at the time he had said to David, and he had a little boy with him.
It happened in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little boy with him.
The next morning Jonathan, along with a young servant, went out to the field to meet David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
38Jonatan ropte igjen etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stå ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David kjente til saken.
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
27Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
5David sa til Jonatan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte til bords med kongen for å spise. La meg gå, så vil jeg skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.»
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
19«På den tredje dagen skal du skynde deg ned og gå til stedet der du skjulte deg den dagen saken ble ordnet, og sett deg ved Esel-steinen.»
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.
21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»
16Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror, drepte ham.