1 Samuelsbok 23:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke. 4 Si til dem som er urolige i hjertet: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.
  • Hebr 12:12-13 : 12 Styrk derfor de slappe hender og de kraftløse knær. 13 Gjør stier rette for føttene deres, så det halte ikke skal bli vridd av ledd, men heller bli helbredet.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, mine brødre: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft.
  • 2 Tim 2:1 : 1 Du, mitt barn, bli styrket ved nåden som er i Kristus Jesus.
  • Luk 22:32 : 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
  • Neh 2:18 : 18 Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, du har rettledet mange, og svake hender har du styrket. 4 Dine ord har reist opp den som snublet, og knær som sviktet, har du gjort sterke.
  • Ordsp 27:17 : 17 Jern skjerper jern, og det ene mennesket skjerper det andre.
  • Luk 22:43 : 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
  • Fork 4:9-9 : 9 To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev. 10 For om de faller, reiser den ene sin venn opp; men ve den som er alene og faller, uten en annen til å reise ham opp. 11 Ligger to sammen, blir de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene? 12 Om en kan bli overmannet alene, kan to stå imot; en tredobbelt snor ryker ikke så lett.
  • Job 16:5 : 5 Jeg ville styrket dere med min munn, og leppenes bevegelser kunne lindre deres smerte.
  • Ordsp 27:9 : 9 Olje og røkelse gleder hjertet, og en venns sødme kommer fra hjertets råd.
  • 5 Mos 3:28 : 28 Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
  • Esek 13:22 : 22 Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorg, enda jeg ikke gjorde ham sorg, og styrket den ondes hender, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»

    18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

    19Sifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult hos oss i festningene, i skogen, på Hakilas høyde, sør for Jesjimon?»

  • 79%

    14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

    15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.

  • 75%

    6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»

    7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 75%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

    2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

    3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»

    4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 74%

    11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.

    12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»

    13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»

  • 74%

    1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

    2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

  • 73%

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.

  • 25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 72%

    12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.

  • 7Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»

  • 22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 1Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

  • 28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 71%

    25Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.

  • 40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.

  • 44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.

  • 22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

  • 32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»

  • 11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»

  • 32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

  • 3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

  • 3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,

  • 7Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»