1 Samuelsbok 23:15
Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
David sa at Saul var dratt ut for å stå ham etter livet. David var i Sifs ødemark, i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.
David visste at Saul kom for å ta hans liv, så han ble i skogen i Zif-ørkenen.
David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
When David saw that Saul had come out to seek his life, he stayed in the Wilderness of Ziph, in the woods.
David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
Der David saae, at Saul var uddragen til at søge efter hans Liv, da blev David i den Ørk Siph i Skoven.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in a wood.
David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.
And David saw that Saul was come out to seek his life; and David was in the wilderness of Ziph in a forest.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in a wood.
David så at Saul var kommet ut for å søke hans liv, og David var i Zif-ørkenen i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
Da David fikk vite at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, var han i ørkenen ved Zif, i Horesh.
And Dauid sawe, that Saul was gone forth to seke after his life. But Dauid was in the wildernes of Siph, in the wodd.
And Dauid sawe that Saul was come out for to seeke his life: and Dauid was in the wildernes of Ziph in the wood.
And Dauid sawe that Saul was come out to seke his lyfe: And Dauid was in the wildernesse of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David [was] in the wilderness of Ziph in a wood.
David saw that Saul had come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David seeth that Saul hath come out to seek his life, and David `is' in the wilderness of Ziph, in a forest.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David was full of fear, in the knowledge that Saul had come out to take his life; and David was in the waste land of Ziph, in Horesh.
David saw that Saul had come out to seek his life. David was in the wilderness of Ziph in the wood.
David realized that Saul had come out to seek his life; at that time David was in Horesh in the wilderness of Ziph.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
9Da David forsto at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakkilahøyden, rett imot Jesjimon?
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sif-ørkenen; med ham var tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sif-ørkenen.
3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,
4sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul var kommet.
5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.
18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
19Sifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult hos oss i festningene, i skogen, på Hakilas høyde, sør for Jesjimon?»
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»
24Så brøt de opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og hans menn var i Maons ørken, i Araba, sør for Jesjimon.
25Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
1David dro derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.
2Da Saul vendte tilbake etter jakten på filisterne, fortalte de ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.
5Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå av sted og dra til Juda! Da gikk David og kom til Heret-skogen.
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
18David flyktet og kom seg unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted, og de tok opphold i Najot.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
1Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå var holdt borte for Saul, Kis' sønn. De hørte til de tapre krigerne, hjelpere i krigen.