1 Samuelsbok 16:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:46 : 46 Josef var tretti år gammel da han sto fram for farao, kongen av Egypt. Josef gikk ut fra farao og reiste omkring i hele landet Egypt.
  • Ordsp 22:29 : 29 Ser du en som er dyktig i sitt arbeid? Han skal tre fram for konger; han skal ikke tre fram for ubetydelige menn.
  • 5 Mos 1:38 : 38 Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
  • 5 Mos 10:8 : 8 På den tiden skilte Herren ut Levi stamme til å bære arken for Herrens pakt, til å stå fram for Herrens ansikt for å tjene ham og til å velsigne i hans navn – slik det er i dag.
  • 1 Kong 10:8 : 8 «Lykkelige er dine menn, lykkelige er disse tjenerne som alltid står foran deg og hører din visdom.»
  • Sal 62:9 : 9 Stol på ham til alle tider, folk! Øs ut hjertet deres for ham; Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 118:9 : 9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
  • Sal 146:3 : 3 Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan hjelpe.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»

  • 78%

    15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.

    16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.

    17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»

  • 77%

    3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.

    4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.

    5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.

  • 75%

    31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

    32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»

  • 75%

    20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»

    22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»

  • 74%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

    29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.

    30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.

  • 41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

  • 74%

    18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»

    19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»

    20Da tok Isai et esellass med brød, en skinnsekk med vin og en geitekilling og sendte det med David, sin sønn, til Saul.

  • 7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

  • 74%

    37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»

    38Saul kledde David i sine egne krigsdrakter, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.

    39David spente sverdet utenpå draktene og prøvde å gå, for han hadde aldri prøvd det før. Så sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Og David tok det av seg.

  • 74%

    12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til tusenmannsfører. Han gikk ut og kom inn foran folket.

  • 25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 73%

    57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

    58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 73%

    12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»

    13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.

  • 34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.

  • 22David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.

  • 5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.

  • 9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.

  • 9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

  • 5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.

  • 20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.

  • 16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.

  • 5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.

  • 6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.