1 Samuelsbok 17:22
David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.
David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David la fra seg tingene sine hos den som hadde tilsyn med utstyret, og sprang bort til hærrekkene. Han kom og hilste på sine brødre.
David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine.
David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.
David left his supplies in the care of the keeper of supplies, ran to the battle lines, and asked his brothers how they were.
David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
Da lod David Tøiet fra sig hos ham, som forvarede Tøiet, og løb hen til Slagordenen; og han kom og hilsede sine Brødre.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
David left his baggage in the care of the baggage keeper, ran to the army, and greeted his brothers.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David forlot bagasjen hos bagasjevakten og løp bort til hæren. Da han kom dit, hilste han på sine brødre.
David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.
David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
Then lefte Dauid the vessell that he bare, with the keper of the stuffe, and ranne to the hoost, and wente in, and saluted his brethren.
And Dauid left the things, which hee bare, vnder the handes of the keeper of the cariage, and ranne into the hoste, and came, and asked his brethren howe they did.
And Dauid left the thinges which he bare, vnder the handes of the keper of the vessels, and ran into the hoast, and came, and saluted his brethren.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
And David letteth down the goods from off him on the hand of a keeper of the goods, and runneth into the rank, and cometh and asketh of his brethren of welfare.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David gave his parcels into the hands of the keeper of the army stores, and went running to the army and came to his brothers to get knowledge about them.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
After David had entrusted his cargo to the care of the supply officer, he ran to the battlefront. When he arrived, he asked his brothers how they were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Isai sa til sin sønn David: «Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine og spring til leiren.»
18«Og disse ti ostestykkene skal du bringe til tusenføreren. Se til brødrene dine, hvordan det står til med dem, og ta med et livstegn fra dem.»
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
38Saul kledde David i sine egne krigsdrakter, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39David spente sverdet utenpå draktene og prøvde å gå, for han hadde aldri prøvd det før. Så sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Og David tok det av seg.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken, i vesken sin. Slyngen hadde han i hånden, og han gikk fram mot filisteren.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
1David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte opp mot dem. David stilte opp for å møte arameerne til kamp, og de gikk til strid mot ham.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
2Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.
2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne, men David ble trett.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.