1 Samuelsbok 18:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-6 : 5 men til Kain og hans offergave så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått. 6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du sint, og hvorfor er du så nedslått?»
  • 1 Mos 31:2 : 2 Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
  • Matt 20:15 : 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
  • Mark 7:22 : 22 tyverier, grådighet, ondskap, svik, skamløshet, misunnelse, spott, hovmod, dårskap:
  • Ef 4:27 : 27 og gi ikke djevelen rom.
  • Jak 5:9 : 9 Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

    29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.

    30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.

  • 78%

    10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i huset. David spilte på strengeinstrumentet med hånden sin som hver dag, og spydet var i Sauls hånd.

    11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

    13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til tusenmannsfører. Han gikk ut og kom inn foran folket.

  • 15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.

  • 8Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»

  • 76%

    7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.

    8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.

    9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.

    10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

  • 76%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

    2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

  • 75%

    9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.

  • 74%

    21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»

    23Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 72%

    24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

    25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

  • 33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,

  • 72%

    4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.

    5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.

  • 9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.

  • 25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

  • 9Da David forsto at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 71%

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»

    22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.

  • 15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

  • 1Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»

  • 70%

    19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»

    20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

  • 14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.

  • 22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.