1 Samuelsbok 20:36

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:20-22 : 20 «Jeg vil da skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.» 21 «Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.» 22 «Men hvis jeg sier til den unge: ‘Se, pilene er bortenfor deg’, så gå, for Herren har sendt deg av sted.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»

    38Jonatan ropte igjen etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stå ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.

    39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David kjente til saken.

    40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.

  • 80%

    19«På den tredje dagen skal du skynde deg ned og gå til stedet der du skjulte deg den dagen saken ble ordnet, og sett deg ved Esel-steinen.»

    20«Jeg vil da skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.»

    21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»

    22«Men hvis jeg sier til den unge: ‘Se, pilene er bortenfor deg’, så gå, for Herren har sendt deg av sted.»

  • 73%

    9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»

    10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»

    11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.

    12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»

    13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»

  • 72%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

    2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

    3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 72%

    32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

  • 70%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.

    7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.

    8Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.

  • 70%

    5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

    6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.

  • 69%

    12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.

  • 15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»

  • 3Ta nå våpnene dine, koggeret og buen din, gå ut på marken og jakt vilt til meg.

  • 20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en bueskytter.

  • 3Striden ble hard mot Saul; bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av skytterne.

  • 68%

    1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»

    2Han svarte: «Nei, langt ifra! Du skal ikke dø. Se, min far gjør verken noe stort eller lite uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik!»

    3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»

    4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

  • 22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 68%

    17Deretter sa han: Åpne vinduet mot øst! Han åpnet det. Elisa sa: Skyt! Og han skjøt. Da sa han: Utfrielsens pil fra Herren, utfrielsens pil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til det er gjort ende på det.

    18Han sa: Ta pilene! Han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå mot jorden! Han slo tre ganger og stoppet.

  • 3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne fant ham, menn bevæpnet med bue, og han ble hardt såret av bueskytterne.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.

  • 24Han flykter fra jernvåpen; en bronsebue gjennomborer ham.

  • 56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»

  • 4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.

  • 18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.