1 Mosebok 27:3
Ta nå våpnene dine, koggeret og buen din, gå ut på marken og jakt vilt til meg.
Ta nå våpnene dine, koggeret og buen din, gå ut på marken og jakt vilt til meg.
Ta nå, jeg ber deg, våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og hent noe vilt til meg.
Så ta nå våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og jakt et stykke vilt til meg.
Så ta nå dine våpen, ditt pilkoger og din bue, og gå ut på marken og fang vilt for meg.
‘Ta nå med deg våpnene dine, bueren din og buen, og gå ut for å skaffe meg bytte fra marken.’
Ta nå dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken for å fange et vilt dyr til meg.
Nå ber jeg deg, ta våpnene dine, din pil og bue, og gå ut til marken og hent meg noe viltkjøtt.
Ta derfor utstyret ditt, koggeret og buen, og gå ut på marken for å fange noe vilt til meg.
Så ta nå våpnene dine, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang et stykke vilt til meg.
Så ta nå, jeg ber deg, dine våpen, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang vilt til meg.
Derfor, ta, ber jeg deg, dine våpen, din piler og din bue, og gå ut på marken for å fange noe hjortekjøtt til meg.
Så ta nå, jeg ber deg, dine våpen, koggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og fang vilt til meg.
«Så ta nå ditt jaktutstyr, ditt kogger og din bue, gå ut på marken og skaff meg vilt.»
Now then, please take your weapons—your quiver and bow—and go out to the open country to hunt some wild game for me.
Ta nå dine våpen, kogger og bue, og gå ut på marken og skyt noe vilt for meg.
Saa tag nu dit Redskab, dit Kogger og din Bue, og gak ud paa Marken og fang mig noget Vildt.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me some venison;
Derfor, ta dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken og fang litt vilt til meg.
Now therefore take, I ask you, your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and get me some venison;
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me some venison;
Ta nå dine våpen, pilekoggeret og buen, og gå ut i marken og skaff meg vilt.
Ta derfor dine våpen, koggeret og buen din, og gå ut på marken og jakt litt for meg,
Derfor, ber jeg deg, ta dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken for å fange vilt til meg.
Ta dine piler og buen din og gå ut på marken for å skaffe meg kjøtt;
Now therfore take thi weapes thy quiver and thi bowe and gett the to the feldes and take me some venyso
Now therfore take thy geer, thy quyuer and thy bowe, and get the forth to the felde, and take me some venyson,
Wherefore nowe, I pray thee take thine instrumentes, thy quiuer and thy bowe, and get thee to the fielde, that thou mayest take mee some venison.
Nowe therefore take I pray thee thy weapons, thy quyuer and thy bowe, and get thee to the fielde, that thou mayest take me some venison.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me [some] venison;
Now therefore, please take your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and take me venison.
and now, take up, I pray thee, thy instruments, thy quiver, and thy bow, and go out to the field, and hunt for me provision,
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me venison.
Now therefore take, I pray thee, thy weapons, thy quiver and thy bow, and go out to the field, and take me venison;
So take your arrows and your bow and go out to the field and get meat for me;
Now therefore, please take your weapons, your quiver and your bow, and go out to the field, and take me venison.
Therefore, take your weapons– your quiver and your bow– and go out into the open fields and hunt down some wild game for me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Lag for meg en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte mens Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og komme med det.
7Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
9Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
10Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme meg i møte.
25Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
2Han sa: Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når dagen for min død kommer.
20«Jeg vil da skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.»
21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»
22«Men hvis jeg sier til den unge: ‘Se, pilene er bortenfor deg’, så gå, for Herren har sendt deg av sted.»
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
36Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
35Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.
3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
9Han sa til ham: Hent for meg en treårig kvige, en treårig geit og en treårig vær, og en turteldue og en dueunge.
3Jeg slår buen din ut av venstre hånd, og pilene dine lar jeg falle fra høyre hånd.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
5Redd deg som en gasell fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd.
20Min ære fornyet seg hos meg, og buen i min hånd fikk ny kraft.
22Og jeg gir deg én skiftelodd mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
3Du er den vakreste blant menneskenes barn; nåde er utøst over dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for alltid.
34Han gjør mine føtter lik hindens og lar meg stå på mine høyder.
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»