1 Mosebok 33:11
Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
Ta imot min velsignelsesgave som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han ba ham inntrengende, og han tok imot den.
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
Vær så snill, ta imot min velsignelse, for Gud har vært god mot meg, og jeg har mer enn nok. Han overtalte Esau, og han tok imot.
Jakob fortsatte: 'Ta imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har alt jeg trenger.' Så insisterte han på at Esau skulle ta imot, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
«Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
Please accept the blessing that was brought to you, for God has been gracious to me, and I have all I need.' And because Jacob insisted, Esau accepted it.
Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
Kjære, tag min Velsignelse, som er bragt til dig; thi Gud skjenkede mig den, og jeg haver aldeles nok; saa nødte han ham, og han tog det.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urd him, and he took it.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.
Take, I pray you, my blessing that is brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
and take my blessynge that I haue brought the for God hath geuen it me frely. And I haue ynough of all thynges. And so he compelled him to take it.
Take this present in good worth, that I haue brought ye, for God hath geuen it me, & I haue ynough of all thinges. So he compelled him to take it.
I pray thee take my blessing, that is brought thee: for God hath had mercie on me, and therefore I haue all things: so he compelled him, and he tooke it.
Oh take my blessyng that is brought thee: for God hath had mercy on me, and I haue inough. And so he compelled him, and he toke it,
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took [it].
Please take the gift that I brought to you; because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
receive, I pray thee, my blessing, which is brought to thee, because God hath favoured me, and because I have all `things';' and he presseth on him, and he receiveth,
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take my offering then, with my blessing; for God has been very good to me and I have enough: so at his strong request, he took it.
Please take the gift that I brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
Please take my present that was brought to you, for God has been generous to me and I have all I need.” When Jacob urged him, he took it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
15Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
36Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.
13Du har jo sagt: Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er disse som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin godhet har gitt din tjener.
25Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme meg i møte.
7Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.
30Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
10Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
30Esau sa til Jakob: «La meg få sluke noe av det røde, det røde der, for jeg er helt utmattet!» Derfor fikk han navnet Edom.
31Jakob sa: «Selg meg i dag din førstefødselsrett.»
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, også ga ham dette påbudet: Du skal ikke ta en kone blant kanaanittenes døtre.
11Jeg er for liten for all den miskunn og troskap du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.