1 Mosebok 33:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.

    14La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

    15Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

    16Samme dag dro Esau til Se’ir.

  • 79%

    16tretti diegivende kamelhopper med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.

    17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa: «Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.»

    18Han befalte den første og sa: «Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem er disse foran deg?,

    19da skal du svare: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han selv er også bak oss.»

    20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,

  • 3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.

  • 11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.

  • 75%

    14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.

    15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.

    16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?

  • 75%

    30Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.

    31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

    32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.

  • 8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.

  • 8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

  • 8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.

  • 32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.

  • 56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»

  • 5Abraham sa til tjenerne sine: «Bli her med eselet. Jeg og gutten går dit bort for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.»

  • 3Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.

  • 3Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte stedet Mahanaim.

  • 40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»

  • 72%

    33La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.

    34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»

  • 72%

    17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»

    18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»

  • 3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»

  • 8Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.

  • 9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.

  • 2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.

  • 61Rebekka og terne­ne hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.

  • 10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.

  • 28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,

  • 16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»