4 Mosebok 10:30
Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.
Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.
Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
Og han sa til ham: Jeg vil ikke dra med. Jeg vil dra til mitt eget land og min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»
Og han svarte: Jeg vil ikke gå; men jeg vil dra til mitt eget land, og til min slekt.
Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.»
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Han svarte: «Jeg vil ikke følge med; jeg vender tilbake til mitt eget land og til mitt folk.»
Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men heller til mitt eget land og til min slekt vil jeg dra.
But he replied to him, "I will not go; I am going back to my own land and to my relatives."
Men han svarte: "Jeg vil ikke bli med, jeg går tilbake til mitt eget land og mine slektninger."
Og han sagde til ham: Jeg vil ikke gaae (med eder), men jeg vil gaae til mit Land og til min Slægt.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Men han svarte: Jeg vil ikke bli med, men vil dra tilbake til mitt eget land og til min slekt.
And he said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
Han svarte ham: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil dra til mitt eget land og til mine slektninger.
Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
Men han svarte ham: Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min slekt.
Men han sa: Jeg vil ikke gå med dere, jeg vil dra tilbake til landet hvor jeg ble født og til mine slektninger.
And he sayde vnto him: I will not: but will goo to myne awne londe and to my kynred.
But he answered: I wil not go wt you, but wil go in to myne awne londe vnto my kynred.
And he answered him, I will not goe: but I will depart to mine owne countrey, and to my kindred.
And he aunswered hym: I wyll not go, but wyl depart to mine owne lande, and to my kinred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
He said to him, I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives.
And he saith unto him, `I do not go; but unto my land and unto my kindred do I go.'
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
But he said, I will not go with you, I will go back to the land of my birth and to my relations.
He said to him, "I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives."
But Hobab said to him,“I will not go, but I will go instead to my own land and to my kindred.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Dette var israelittenes reiser, hær for hær. Og de brøt opp.
29Moses sa til Hobab, sønn av midjanitten Re'uel, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har talt godt om Israel.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.
14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
27Så lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
18Så gikk Moses tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham at han ville dra og vende tilbake til sine brødre i Egypt for å se om de fortsatt var i live. Jetro sa til Moses at han skulle gå i fred.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
13Bileam sto opp tidlig om morgenen og sa til Balaks stormenn: Dra tilbake til landet deres, for Herren vil ikke tillate meg å gå med dere.
14Moabs stormenn brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å gå med oss.
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
9Moses svarte: Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre; med småfeet vårt og storfeet vårt vil vi gå, for vi har høytid for Herren.
10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.
29Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: «Skal brødrene deres dra i krig, mens dere blir sittende her?
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
10Herren talte til Moses og sa:
16Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke gå fra deg,’ fordi han elsker deg og ditt hus, siden han har det godt hos deg,
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg. Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
1Moses svarte og sa: Se, de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min røst; de vil si at Herren ikke har åpenbart seg for deg.
2Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra! Og velsign også meg.
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»