1 Mosebok 30:27
Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.
Og Laban sa til ham: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så bli. For jeg har merket at HERREN har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Og Laban sa til ham: «Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her; for jeg har lært av erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg.»
Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Men Laban sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne — jeg har lagt merke til at Herren har velsignet meg på grunn av deg."
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»
Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
But Laban said to him, 'If I have found favor in your eyes, please stay. I have learned by experience that the LORD has blessed me because of you.'
Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
Da sagde Laban til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, (da bliv hos mig;) jeg haver erfaret, at Herren haver velsignet mig for din Skyld.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
Laban said to him, "I pray you, if I have found favor in your eyes, stay, for I have learned by experience that the LORD has blessed me for your sake."
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, tarry: for I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Than sayde Laban vnto hi: If I haue fownde fauoure in thy syghte (for I suppose yt the LORde hath blessed me for thy sake)
Laban sayde vnto him: Can I not fynde fauoure in thy sight? I perceaue, that God hath blessed me for thy sake.
To whom Laban answered, If I haue nowe found fauour in thy sight tarie: I haue perceiued that the Lord hath blessed me for thy sake.
To whom Laban aunswered: I pray thee, yf I haue founde fauour in thy syght tary: for I haue proued that the Lorde blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, I pray thee, if I have found favour in thine eyes, [tarry: for] I have learned by experience that the LORD hath blessed me for thy sake.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
And Laban saith unto him, `If, I pray thee, I have found grace in thine eyes -- I have observed diligently that Jehovah doth bless me for thy sake.'
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, `tarry': `for' I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said unto him, If now I have found favor in thine eyes, [tarry] : [for] I have divined that Jehovah hath blessed me for thy sake.
And Laban said, If you will let me say so, do not go away; for I have seen by the signs that the Lord has been good to me because of you.
Laban said to him, "If now I have found favor in your eyes, stay here, for I have divined that Yahweh has blessed me for your sake."
But Laban said to him,“If I have found favor in your sight, please stay here, for I have learned by divination that the LORD has blessed me on account of you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
11Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken godt eller ondt.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
27Fullfør denne bryllupsuken, så skal vi også gi deg den andre for den tjenesten du skal gjøre hos meg i enda sju år.
29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
5Han påla dem og sa: «Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd som fremmed hos Laban og blitt der til nå.
25Om morgenen – se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?
27Må du nå ha behag i å velsigne din tjeners hus, så det alltid står for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og velsignet skal det være for evig.