1 Mosebok 31:2
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
Og Jakob så Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
Jacob noticed that Laban’s attitude toward him was no longer the same as it had been before.
Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
Og Jakob saae Labans Ansigt; og see, det var ikke imod ham, som tilforn.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
And Jacob noticed the expression of Laban, and behold, it was not toward him as before.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
And Iacob behelde the countenauce of Laban that it was not toward him as it was in tymes past.
And Iacob behelde Labans countenaunce, & beholde, it was not towarde him as yesterdaye and yeryesterdaye.
Also Iaakob beheld the countenance of Laban, that it was not towards him as in times past:
And Iacob behelde the countenaunce of Laban, and beholde, it was not towardes hym as it was wont to be.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it [was] not toward him as before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
and Jacob seeth the face of Laban, and lo, it is not with him as heretofore.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob saw that Laban's feeling for him was no longer what it had been before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
When Jacob saw the look on Laban’s face, he could tell his attitude toward him had changed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
24Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
22Men på den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
25Om morgenen – se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?
26Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
40Jakob skilte lammene ut og vendte flokkens ansikt mot de stripete og mot alt det mørke i Labans flokk. Han skaffet seg egne flokker og satte dem ikke sammen med Labans flokk.
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.
5Han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Vi kjenner ham.