1 Mosebok 30:34
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Og Laban sa: Vel, la det bli som du sier!
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
32I dag vil jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra alle flekkete og spraglete dyr, alle mørke blant sauene og de spraglete og flekkete blant geitene. Det skal være min lønn.
33Min rettskaffenhet skal vitne for meg i morgen når du kommer for å se over lønnen min hos deg: Hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene og mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet hos meg.»
35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alt det mørke blant sauene. Han ga dem i hendene på sønnene sine.
36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
8«Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken flekkete unger; og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken stripete unger.»
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
10«Det skjedde da flokken var i brunst: Jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, bukkene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og spettet.»
39Dyrene parret seg foran stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
40Jakob skilte lammene ut og vendte flokkens ansikt mot de stripete og mot alt det mørke i Labans flokk. Han skaffet seg egne flokker og satte dem ikke sammen med Labans flokk.
41Hver gang de sterke dyrene gikk i brunst, la Jakob stengene i rennekene foran øynene på flokken, for å få dem til å pare seg ved stengene.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
26Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken godt eller ondt.
48Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
24Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
21Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.