1 Mosebok 29:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 19:12-13 : 12 Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus. 13 Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake?»
  • Dom 9:2 : 2 «Snakk nå i ørene på alle borgerne i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av deres bein og kjøtt.»
  • 1 Mos 2:23 : 23 Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
  • 2 Sam 5:1 : 1 Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke lit til en venn, stol ikke på en fortrolig; vokt dine ord for henne som ligger i din favn.
  • 1 Mos 13:8 : 8 Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine hyrder og dine hyrder; for vi er jo brødre.
  • 1 Mos 29:12 : 12 Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.
  • 1 Mos 29:15 : 15 Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
  • Ef 5:30 : 30 for vi er lemmer på hans kropp—av hans kjøtt og av hans bein.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

    11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

    12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.

    13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

  • 81%

    15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.

    16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

  • 79%

    19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

    20Så tjente Jakob sju år for Rakel, og de syntes for ham som bare noen få dager, fordi han elsket henne.

    21Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.

    22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.

  • 76%

    27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»

    28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»

    29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

  • 74%

    25Om morgenen – se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?

    26Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.

    27Fullfør denne bryllupsuken, så skal vi også gi deg den andre for den tjenesten du skal gjøre hos meg i enda sju år.

    28Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.

  • 74%

    25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.

    26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.

  • 74%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»

    43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?

    44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

  • 34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»

  • 36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.

  • 72%

    2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.

    3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»

  • 5Han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Vi kjenner ham.

  • 36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?

  • 44Bli hos ham noen dager, til din brors harme legger seg.

  • 51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.

  • 30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»

  • 30Han gikk også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente hos ham i enda sju år.