1 Mosebok 30:39
Dyrene parret seg foran stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Dyrene parret seg foran stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Flokkene ble drektige foran stavene og fikk avkom som var stripete, flekkete og spraglete.
Dyrene parret seg ved greinene, og flokken fødte stripete, spekkete og spraglete unger.
Og buskapen parret seg foran grenene og fødte stripete, spraglede og flekkete avkom.
Og flokkene paret seg foran kvistene og brakte striper og flekker blant lammene.
Flokkene ble befruktet foran stengene og fødte stripete, flekkete og spettete ungdyr.
Og flokkene ble gravide foran stengene og fødte bukkene som var stripe og flekkete.
Følgene var at sauene ble gravide ved stavene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
Så ble flokken drektig ved stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
Og buskapen paret seg foran stavene og fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Dyrene ble fruktbare ved kvistene og avlet dyr som var stripete, flekkete og prikkete.
Og buskapen paret seg foran stavene og fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Når flokken parret seg foran greinene, fikk de unge som var stripete, flekkete og spraglete.
And the flocks mated in front of the branches, and they gave birth to young that were streaked, speckled, or spotted.
Slik parret flokkene seg foran stavene, og flokkene fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
Og Faarene undfik ved Kjeppene, og Faarene fødte Brogede, Spættede og Spraglede.
And the flocks conceived before the rods, and brought forth cattle ringstraked, speckled, and spotted.
Flokken paret seg foran greinene og fødte stripete, flekkete og spraglete dyr.
The flocks conceived before the rods and brought forth ringstraked, speckled, and spotted cattle.
And the flocks conceived before the rods, and brought forth cattle ringstraked, speckled, and spotted.
Dyrene paret seg foran kjepperne, og dyrene fikk stripete, flekkete og spraglete avkom.
Dyrene paret seg ved stengene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete unger.
Flokkene ble brunstige foran risene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete avkom.
Og på grunn av dette fødte flokken unge som var stripete eller spraglede.
And the flocks conceived before the rods, and the flocks brought forth ringstreaked, speckled, and spotted.
And the flocks conceived before the rods, and brought forth cattle ringstraked, speckled, and spotted.
And the shepe coceaued before the staues and brought forth straked spotted and partie.
So the flockes conceaued ouer ye staues, and brought forth speckelde, spotted and partye coloured.
And the sheepe were in heate before the rods, and afterward brought forth yong of partie colour, and with small and great spots.
And the sheepe conceaued before the roddes, & brought foorth lambes ryngstraked, spotted, and partie.
And the flocks conceived before the rods, and brought forth cattle ringstraked, speckled, and spotted.
The flocks conceived before the rods, and the flocks brought forth streaked, speckled, and spotted.
and the flocks conceive at the rods, and the flock beareth ring-straked, speckled, and spotted ones.
And the flocks conceived before the rods, and the flocks brought forth ringstreaked, speckled, and spotted.
And the flocks conceived before the rods, and the flocks brought forth ringstreaked, speckled, and spotted.
And because of this, the flock gave birth to young which were marked with bands of colour.
The flocks conceived before the rods, and the flocks brought forth streaked, speckled, and spotted.
When the sheep mated in front of the branches, they gave birth to young that were streaked or speckled or spotted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
32I dag vil jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra alle flekkete og spraglete dyr, alle mørke blant sauene og de spraglete og flekkete blant geitene. Det skal være min lønn.
33Min rettskaffenhet skal vitne for meg i morgen når du kommer for å se over lønnen min hos deg: Hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene og mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet hos meg.»
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alt det mørke blant sauene. Han ga dem i hendene på sønnene sine.
36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.
37Jakob tok friske stenger av poppel, mandeltre og platan. Han skar striper i dem og avdekket det hvite som var på stengene.
38De stengene han hadde strøket striper i, satte han i vanntrauene, i rennekene med vann, der småfeet kom for å drikke, rett foran dyrene. De gikk i brunst når de kom for å drikke.
40Jakob skilte lammene ut og vendte flokkens ansikt mot de stripete og mot alt det mørke i Labans flokk. Han skaffet seg egne flokker og satte dem ikke sammen med Labans flokk.
41Hver gang de sterke dyrene gikk i brunst, la Jakob stengene i rennekene foran øynene på flokken, for å få dem til å pare seg ved stengene.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
43Mannen ble overmåte rik; han fikk store flokker, tjenestekvinner og tjenere, kameler og esler.
8«Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken flekkete unger; og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken stripete unger.»
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
10«Det skjedde da flokken var i brunst: Jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, bukkene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og spettet.»
11«Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
14Han ble der den natten. Av det han hadde for hånden, tok han ut en gave til Esau, broren sin:
15to hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,
16tretti diegivende kamelhopper med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
6Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.
7Han sa: Se, det er ennå tidlig på dagen; det er ikke tid å samle buskapen. Vann flokken og gå og beit!
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
44storfe 36 000,
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine sauer og geiter mistet ikke ungene sine, og værene av flokken din har jeg ikke spist.
10Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
20om ikke han velsignet meg og varmet seg med ullen fra mine sauer,