1 Mosebok 29:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 37:14 : 14 Han sa til ham: Gå da og se hvordan det står til med brødrene dine og med flokken, og kom tilbake til meg med beskjed. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
  • 1 Mos 43:27 : 27 Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han ennå?
  • 2 Mos 18:7 : 7 Da gikk Moses ut for å møte svigerfaren sin. Han bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det stod til, og så gikk de inn i teltet.
  • 1 Sam 17:22 : 22 David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
  • 1 Sam 25:5 : 5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
  • 2 Sam 20:9 : 9 Joab sa til Amasa: Står det bra til, bror? Og Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    7Han sa: Se, det er ennå tidlig på dagen; det er ikke tid å samle buskapen. Vann flokken og gå og beit!

    8De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.

    9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

    11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.

    12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.

    13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

  • 80%

    2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.

    3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.

    4Han sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Haran.

    5Han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Vi kjenner ham.

  • 77%

    4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

    5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»

  • 75%

    16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

    17Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.

    18Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.

    19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

  • 74%

    29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

    30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»

  • 74%

    28Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.

    29Laban ga sin datter Rakel sin slavekvinne Bilha som tjenestekvinne.

  • 14Han sa til ham: Gå da og se hvordan det står til med brødrene dine og med flokken, og kom tilbake til meg med beskjed. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.

  • 1Jakob løftet blikket og så: Der kom Esau, og med ham fire hundre mann. Da delte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.

  • 12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»

  • 29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»

  • 43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?

  • 27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han ennå?

  • 72%

    32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

  • 23Om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.

  • 8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.

  • 72%

    29Rebekka hadde en bror som het Laban; Laban løp ut til mannen ved kilden.

    30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.

  • 72%

    18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.

    19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.

  • 25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»

  • 18Da de kom hjem til Reuel, faren deres, sa han: «Hvorfor er dere kommet hjem så tidlig i dag?»

  • 13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.