1 Mosebok 29:6
Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.
Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.
Han sa: Går det bra med ham? De sa: Det går bra med ham. Og se, datteren hans Rakel kommer med sauene.
Han spurte: «Står det godt til med ham?» De svarte: «Det står godt til. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet.»
Og han sa til dem: Går det ham vel? Og de sa: Det går ham vel. Og se, hans datter Rakel kommer med småfeet.
Så spurte han: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra. Og se, der kommer Rakel, hans datter, med sauene.
Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."
Og han sa til dem: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra; og se, hans datter Rachel kommer med sauene.
Jakob spurte igjen: Går det bra med ham? De sa: Ja, og se, der kommer datteren hans, Rakel, med sauene.
Så spurte han: 'Har han det godt?' De svarte: 'Ja, han har det godt. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.'
Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Og han spurte: «Har han det bra?» De svarte: «Han har det bra; se, hans datter Rachel kommer med sauene.»
Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Han spurte videre: «Er han i god behold?» De svarte: «Ja, han har det bra. Her kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Then he asked, 'Is he well?' They said, 'He is well, and look, Rachel his daughter is coming with the sheep.'
Han spurte dem: «Er det fred med ham?» De svarte: «Ja, det er fred. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
Og han sagde til dem: Gaaer det ham vel? og de sagde: Vel, og see, Rachel, hans Datter, kommer med Faarene.
And he said unto them, Is he well? And they said, He is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
Han spurte dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det står vel til; se, her kommer hans datter Rakel med sauene.
And he said to them, Is he well? And they said, He is well; and behold, Rachel his daughter is coming with the sheep.
And he said unto them, Is he well? And they said, He is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
Han sa til dem: "Har han det bra?" De sa: "Han har det bra. Se, der kommer Rachel, hans datter, med sauene."
Han sa til dem: 'Har han det bra?' De svarte: 'Ja, han har det bra. Og se, Rachel, hans datter, kommer med flokken.'
Han spurte dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Se, Rakel, hans datter, kommer med sauene.
Han spurte: «Hvordan går det med ham?» De svarte: «Han har det bra, og her kommer hans datter Rakel med sauene.»
And he sayde vnto the: is he in good health? And they sayde: he is in good health: and boholde his doughter Rahel cometh with ye shepe.
He sayde: Is he in good health? They answered: he is in good health. And lo, there commeth his doughter Rachel with the shepe.
Againe he sayd vnto them, Is he in good health? And they answered, He is in good health, and beholde, his daughter Rahel commeth with the sheepe.
And he sayde vnto them: is he in good health? And they sayde: he is in good health, and beholde his daughter Rachel commeth with the sheepe.
And he said unto them, [Is] he well? And they said, [He is] well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
He said to them, "Is it well with him?" They said, "It is well. See, Rachel, his daughter, is coming with the sheep."
And he saith to them, `Hath he peace?' and they say, `Peace; and lo, Rachel his daughter is coming with the flock.'
And he said unto them, Is it well with him? And they said, It is well. And, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
And he said unto them, Is it well with him? And they said, It is well: and, behold, Rachel his daughter cometh with the sheep.
And he said to them, Is he well? And they said, He is well, and here is Rachel his daughter coming with the sheep.
He said to them, "Is it well with him?" They said, "It is well. See, Rachel, his daughter, is coming with the sheep."
“Is he well?” Jacob asked. They replied,“He is well. Now look, here comes his daughter Rachel with the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sa: Se, det er ennå tidlig på dagen; det er ikke tid å samle buskapen. Vann flokken og gå og beit!
8De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.
11Så kysset Jakob Rakel; han løftet stemmen og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til faren sin.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
4Han sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Haran.
5Han sa til dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Vi kjenner ham.
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18Jakob elsket Rakel og sa: Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
28Jakob gjorde det og fullførte uken med henne. Da ga han ham Rakel, sin datter, til kone.
29Laban ga sin datter Rakel sin slavekvinne Bilha som tjenestekvinne.
14Han sa til ham: Gå da og se hvordan det står til med brødrene dine og med flokken, og kom tilbake til meg med beskjed. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
1Jakob løftet blikket og så: Der kom Esau, og med ham fire hundre mann. Da delte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han ennå?
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
23Om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til ham, og han gikk inn til henne.
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
29Rebekka hadde en bror som het Laban; Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
18Da de kom hjem til Reuel, faren deres, sa han: «Hvorfor er dere kommet hjem så tidlig i dag?»
13Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.