1 Mosebok 31:43
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre med disse mine døtre eller med deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
Laban answered Jacob, 'The women are my daughters, the children are my children, and the flocks are my flocks. All you see is mine. Yet what can I do today about these daughters of mine or about the children they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
Og Laban svarede og sagde til Jakob: De Døttre ere mine Døttre, og de Sønner ere mine Sønner, og det Qvæg er mit Qvæg, og alt det, du seer, er mit; hvad kan jeg gjøre disse mine Døttre idag, eller deres Sønner, som de have født?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
And Laban answered and said to Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered ad sayde vnto Iacob: the doughters are my doughters and the childern ar my childern and the shepe are my shepe ad all that thou seist is myne. And what can I do this daye vnto these my doughters or vnto their childern which they haue borne?
Laban answered and sayde: The doughters are my doughters, & the children are my childre, and the flockes are my flockes, & all that thou seist is myne. What can I do this daye vnto these my doughters, or to their children whom they haue borne?
Then Laban answered, and saide vnto Iaakob, These daughters are my daughters, & these sonnes are my sonnes, and these sheepe are my sheepe, and all that thou seest, is mine, and what can I doe this day vnto these my daughters, or to their sonnes which they haue borne?
And Laban aunswered and sayd vnto Iacob: these daughters are my daughters, and these chyldren are my chyldren, & these sheepe are my sheepe, and all that thou seest is myne: and what can I do this day vnto these my daughters, or vnto their children which they haue borne?
¶ And Laban answered and said unto Jacob, [These] daughters [are] my daughters, and [these] children [are] my children, and [these] cattle [are] my cattle, and all that thou seest [is] mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answereth and saith unto Jacob, `The daughters `are' my daughters, and the sons my sons, and the flock my flock, and all that thou art seeing `is' mine; and to my daughters -- what do I to these to-day, or to their sons whom they have born?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
Then Laban, answering, said, These women are my daughters and these children my children, the flocks and all you see are mine: what now may I do for my daughters and for their children?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
Laban replied to Jacob,“These women are my daughters, these children are my grandchildren, and these flocks are my flocks. All that you see belongs to me. But how can I harm these daughters of mine today or the children to whom they have given birth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
33Min rettskaffenhet skal vitne for meg i morgen når du kommer for å se over lønnen min hos deg: Hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene og mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet hos meg.»
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alt det mørke blant sauene. Han ga dem i hendene på sønnene sine.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.
43Mannen ble overmåte rik; han fikk store flokker, tjenestekvinner og tjenere, kameler og esler.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
6Han sa til dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Og se, Rakel, hans datter, kommer med flokken.