1 Mosebok 31:44
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Så kom nå, la oss slutte en pakt, jeg og du, og la den være et vitne mellom meg og deg.
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
«Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
Come now, let us make a covenant, you and I, and let it serve as a witness between us.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'
Saa kom nu, lad os gjøre en Pagt, jeg og du, og det skal være til et Vidne imellem mig og imellem dig.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss lage en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Now therefore come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg."
Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now therfore come on let us make a bonde I and thou together and let it be a wytnesse betwene the and me.
Now therfore come on, let vs make a couenaunt (I & thou) which maye be a wytnesse betwene me and the.
Nowe therefore come and let vs make a couenant, I and thou, which may be a witnes betweene me and thee.
Nowe therfore come on, and let vs make a league I and thou, which may be a wytnesse betwene me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
and now, come, let us make a covenant, I and thou, and it hath been for a witness between me and thee.'
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Come, let us make an agreement, you and I; and let it be for a witness between us.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
So now, come, let’s make a formal agreement, you and I, and it will be proof that we have made peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
45Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
21Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,