1 Mosebok 31:44

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til dine etterkommere har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat.
  • 1 Mos 21:22-32 : 22 På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.» 23 «Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.» 24 Abraham svarte: «Jeg sverger.» 25 Så satte Abraham Abimelek til rette for en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt. 26 Abimelek svarte: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.» 27 Da tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de to sluttet en pakt. 28 Abraham satte sju søyelam av småfeet til side, for seg selv. 29 Da spurte Abimelek Abraham: «Hva er meningen med disse sju søyelammene som du har satt til side?» 30 Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.» 31 Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der avla de begge ed. 32 Så sluttet de pakt ved Beersjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren hans, opp og dro tilbake til filisternes land.
  • 1 Mos 26:28-31 : 28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg, 29 at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.» 30 Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk. 31 Tidlig neste morgen stod de opp og sverget hverandre en ed. Så sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.
  • 1 Mos 31:48 : 48 Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
  • 1 Mos 31:52 : 52 Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
  • 5 Mos 31:19 : 19 «Så skriv nå opp denne sangen for dere og lær den til israelittene; legg den i munnen deres, så denne sangen kan være et vitne for meg mot israelittene.»
  • 5 Mos 31:21 : 21 «Når mange onder og trengsler finner ham, skal denne sangen stå som et vitne foran ham, for den skal ikke bli glemt fra hans etterkommeres munn. For jeg kjenner hans tilbøyelighet, det han gjør i dag, før jeg fører ham inn i landet som jeg med ed har lovt.»
  • 5 Mos 31:26 : 26 «Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds, paktens ark; der skal den være et vitne mot deg.»
  • Jos 22:27 : 27 men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
  • Jos 24:25-27 : 25 Den dagen sluttet Josva pakt med folket; han fastsatte lov og rett i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ordene som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke forneker deres Gud.
  • 1 Sam 20:14-17 : 14 «Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.» 15 «Og ta aldri din trofaste kjærlighet bort fra mitt hus til evig tid – ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jorden.» 16 Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender. 17 Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, av kjærlighet til ham; for han elsket ham som sitt eget liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

    48Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,

    49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.

    50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»

    51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.

    52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.

  • 78%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»

    43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?

  • 28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,

  • 45Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.

  • 19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.

  • 34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»

  • 74%

    13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.

    14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.

    15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.

  • 73%

    27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»

    28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»

    29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»

    30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»

    31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.

  • 73%

    12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»

    14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»

  • 73%

    25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.

    26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.

  • 73%

    2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.

    3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»

    4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

  • 72%

    21Så sa Jakob til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.

    22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.

  • 72%

    36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?

    37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!

  • 71%

    31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»

    32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»

  • 41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»

  • 12for å stadfeste deg i dag som hans folk, og for at han skal være din Gud, slik han har talt til deg og sverget for fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob.

  • 30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,