1 Mosebok 31:48
Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
Da sa Laban: «Denne røysen skal i dag være et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Galeed,
Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed
Og Laban sa: Denne røysen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gal-Ed,
Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.
Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gilead,
Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Galeed.
Laban sa: «Denne haug skal være et vitne i dag mellom meg og deg.» Derfor kalte han den navnet Gilead,
Laban sa: "Denne haugen er i dag et vitne mellom meg og deg." Derfor ble den kalt Gilead.
Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;
Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor ble den kalt Galeed,
Og Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han den Gilead;
Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom deg og meg i dag.' Derfor ble den kalt Gilead.
Laban said, 'This heap is a witness between you and me today.' That is why it was called Galeed.
Laban sa: 'Denne røysen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor ble den kalt Galed.
Da sagde Laban: Denne Hob skal være et Vidne idag imellem mig og imellem dig; derfor kaldte han dens Navn Gilead,
And Laban said, This heap is a witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed;
Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gal-ed,
And Laban said, This heap is a witness between me and you this day. Therefore its name was called Galeed;
And Laban said, This heap is a witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed;
Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag." Derfor ble den kalt Galed
Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han det Galed,
Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble navnet på den Galed.
Og Laban sa: Disse steinene er et vitne mellom deg og meg i dag. Derfor ble det kalt Galed,
Than sayde Laban: this heape be witnesse betwene the and me this daye (therfore is it called Gilead)
Then sayde Laban: This heape be wytnesse betwene me and the this daye (therfore is it called Gilead)
For Laban sayd, This heape is witnesse betweene me and thee this day: therefore he called the name of it Galeed.
Then saide Laban: this heape is witnesse betwene thee and me this day, therfore it is called Galeed,
And Laban said, This heap [is] a witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed;
Laban said, "This heap is witness between me and you this day." Therefore it was named Galeed
And Laban saith, `This heap `is' witness between me and thee to-day;' therefore hath he called its name Galeed;
And Laban said, This heap is witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed:
And Laban said, This heap is witness between me and thee this day. Therefore was the name of it called Galeed:
And Laban said, These stones are a witness between you and me today. For this reason its name was Galeed,
Laban said, "This heap is witness between me and you this day." Therefore it was named Galeed
Laban said,“This pile of stones is a witness of our agreement today.” That is why it was called Galeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
45Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.
46Så sa Jakob til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og laget en varde, og de holdt måltid der på varden.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
34Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead-fjellet.
22Men på den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
23Han tok med seg sine slektninger, forfulgte ham i sju dager og tok ham igjen ved Gilead-fjellet.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt fest.
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
20Der reiste han et alter og kalte det El, Israels Gud.
11Da sa Lea: «Lykke!» Og hun kalte ham Gad.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere var byens navn Lus.
30Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.