1 Mosebok 31:49
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, for han sa: «Herren våke mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.»
og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
og Mispa, for han sa: Måtte HERREN holde vakt mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.
Og Mizpah; for han sa: Herren våk mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre.
og Mizpa, for han sa: «Herren skal holde øye med oss når vi er ute av syne for hverandre.
Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren våke mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
og også Mispa; for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er adskilte fra hverandre.'
Den ble også kalt Mispa, for han sa: 'Måtte Herren holde vakt mellom deg og meg når vi ikke ser hverandre.
It was also called Mizpah, because he said, 'May the LORD watch between you and me when we are out of each other’s sight.
Og Mispa, for han sa: 'Må Herren våke mellom meg og deg når vi ikke kan se hverandre.'
og Mizpa; thi han sagde: Herren skal see til imellem mig og imellem dig; thi vi komme hverandre af Syne.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mizpa; for han sa: Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and you, when we are absent one from another.
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
og Mispa, for han sa: "Herren vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa; for han sa: 'Herren våker mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.
og Mispa, fordi han sa: Måtte Herren vokte mellom oss når vi ikke lenger kan se hverandre.
and this totehill which the LORde seeth (sayde he) be wytnesse betwene me and the when we are departed one from a nother:
and a testimony, for he sayde: The LORDE loke betwene me and ye, whan we are departed ye one from ye other:
Also he called it Mizpah, because he said, The Lorde looke betweene me and thee, when we shalbe departed one from another,
And Mispah: for he said, the Lord loke betwene thee and me when we are departed one from another,
And Mizpah; for he said, The LORD watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
Mizpah also, for he said, `Jehovah doth watch between me and thee, for we are hidden one from another;
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
and Mizpah, for he said, Jehovah watch between me and thee, when we are absent one from another.
And Mizpah, for he said, May the Lord keep watch on us when we are unable to see one another's doings.
and Mizpah, for he said, "Yahweh watch between me and you, when we are absent one from another.
It was also called Mizpah because he said,“May the LORD watch between us when we are out of sight of one another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
23«Når det gjelder det vi to har talt om, se: Herren er mellom meg og deg til evig tid.»
28De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
19Laban sa: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
12Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! Ved at jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, skal du nå vite og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter livet mitt for å ta det.
37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
34Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
45Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
30Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
14Laban sa til ham: Du er jo mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»