1 Mosebok 31:37
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!
Når du nå har gjennomsøkt alle mine eiendeler, hva av husets eiendeler har du funnet? Sett det her fram for mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
Du har gjennomsøkt alt mitt gods. Hva har du funnet av alt ditt husbohave? Legg det fram her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to!
Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Når du har lett i alle mine ting, hva har du funnet av alt ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Nå som du har gjennomsøkt alt jeg eier, hva har du funnet av dine eiendeler? Legg det frem for våre slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alt jeg eier; hva fant du av alt ditt husgods? Sett det her for mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
Du har lett gjennom alt jeg eier; hva har du funnet av alt ditt husholdningsgods? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss begge.
Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
You have searched through all my belongings. What have you found that belongs to your household? Place it here in front of my relatives and yours, and let them judge between us.
Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
Efterdi du haver følet og randsaget alt mit Tøi, hvad haver du fundet af alt dit Huses Tøi? læg det her for mine Brødre og dine Brødre, at de maae dømme imellem os to.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may jud betwixt us both.
Siden du har gjennomsøkt alle mine ting, hva har du funnet av ditt husgeråd? Legg det her foran mine brødre og dine brødre, slik at de kan dømme mellom oss begge.
Whereas you have searched all my goods, what have you found of all your household goods? set it here before my brethren and your brethren, that they may judge between us both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Nå som du har rast rundt blant alt mitt, hva har du funnet av alt som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
Nå som du har gjennomsøkt mine ting, hva har du funnet som tilhører deg? Legg det frem her foran våre folk, så de kan dømme mellom oss!
Thou hast searched all my stuffe and what hast thou founde of all thy housholde stuffe? put it here before thi brethern and myne and let the iudge betwyxte vs both.
Thou hast searched all my housholde stuff, & what hast thou founde of thy housholde stuff? Laye it here before my brethren & thyne, yt they maye iudge betwene vs both.
Seeing thou hast searched all my stuffe, what hast thou foud of all thine houshold stuffe? put it here before my brethren & thy brethren, that they may iudge betweene vs both.
Thou hast tossed vp all my stuffe, and what hast thou founde of all thy householde stuffe? put it here before thy brethren and my brethren, that they may iudge betwixt vs both.
Whereas thou hast searched all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? set [it] here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us both.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
for thou hast felt all my vessels: what hast thou found of all the vessels of thy house? set here before my brethren, and thy brethren, and they decide between us both.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Whereas thou hast felt about all my stuff, what hast thou found of all thy household stuff? Set it here before my brethren and thy brethren, that they may judge betwixt us two.
Now that you have made search through all my goods, what have you seen which is yours? Make it clear now before my people and your people, so that they may be judges between us.
Now that you have felt around in all my stuff, what have you found of all your household stuff? Set it here before my relatives and your relatives, that they may judge between us two.
When you searched through all my goods, did you find anything that belonged to you? Set it here before my relatives and yours, and let them settle the dispute between the two of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.»
32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
35Hun sa til sin far: «Herre, bli ikke sint; jeg kan ikke reise meg for deg, for det er med meg etter kvinners sed.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
43Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
50Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
15Så sa Laban til Jakob: Skal du tjene meg for ingenting, fordi du er min slektning? Si meg hva lønnen din skal være.
26«Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
27Laban sa til ham: «Om jeg bare har funnet velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Sett selv din lønn, så skal jeg gi den.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
38I tjue år har jeg vært hos deg. Dine sauer og geiter mistet ikke ungene sine, og værene av flokken din har jeg ikke spist.
39Et dyr som var revet i hjel, kom jeg ikke til deg med; jeg måtte selv bære tapet. Av min hånd krevde du erstatning, enten det ble stjålet om dagen eller om natten.
25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
27Hvorfor flyktet du i det skjulte og lurte meg og sa ikke fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med trommer og harpe.
33Min rettskaffenhet skal vitne for meg i morgen når du kommer for å se over lønnen min hos deg: Hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene og mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet hos meg.»
34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
16«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
15En mann fant ham der han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?
16Han sa: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?
8Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
45Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.