1 Mosebok 21:30

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:52 : 52 Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
  • Jos 22:27-28 : 27 men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’ 28 Vi sa: Skulle de i morgen si noe til oss eller til våre etterkommere, skal vi svare: Se kopien av Herrens alter som våre fedre laget—ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer—men det er et vitne mellom oss og dere.
  • Jos 24:27 : 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle de ordene som Herren har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, så dere ikke forneker deres Gud.
  • 1 Mos 31:44-48 : 44 Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.» 45 Jakob tok en stein og reiste den som en støtte. 46 Så sa Jakob til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og laget en varde, og de holdt måltid der på varden. 47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed. 48 Laban sa: «Denne varden er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor fikk den navnet Galed,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»

    23«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»

    24Abraham svarte: «Jeg sverger.»

    25Så satte Abraham Abimelek til rette for en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.

    26Abimelek svarte: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»

    27Da tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de to sluttet en pakt.

    28Abraham satte sju søyelam av småfeet til side, for seg selv.

    29Da spurte Abimelek Abraham: «Hva er meningen med disse sju søyelammene som du har satt til side?»

  • 79%

    31Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der avla de begge ed.

    32Så sluttet de pakt ved Beersjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren hans, opp og dro tilbake til filisternes land.

  • 73%

    13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»

    14Da tok Abimelek småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner og ga det til Abraham; og han ga ham tilbake Sara, hans kone.

    15Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg der du synes det er best.»

  • 15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.

  • 73%

    2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.

    3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.

  • 72%

    9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt en stor skyld over meg og mitt rike? Slike gjerninger som ikke burde gjøres, har du gjort mot meg.»

    10Abimelek sa til Abraham: «Hva var det du så siden du gjorde dette?»

  • 72%

    18Så gravde Isak opp igjen vannbrønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, og som filisterne hadde tettet etter Abrahams død. Han gav dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.

    19Isaks tjenere gravde i dalen, og der fant de en brønn med levende vann.

    20Men gjetere fra Gerar kom i strid med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek, fordi de hadde hatt strid med ham.

    21De gravde en annen brønn, og de kom også i strid om den. Derfor kalte han den Sitna.

    22Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Om den ble det ikke strid, og han kalte den Rehobot. Han sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.»

  • 14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»

  • 71%

    32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann!»

    33Han kalte den Sjib'a. Derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.

  • 9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.

  • 9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»

  • 25Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.

  • 71%

    8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg begraver min døde bort fra meg, så hør på meg og tal min sak for Efron, Sohars sønn,

    9så han kan gi meg Makpela-hulen som han eier, som ligger ytterst i åkeren hans. For full pris i sølv skal han gi den til meg her hos dere, til gravplass som eiendom.

  • 71%

    42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»

    43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»

  • 70%

    2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»

    3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.

  • 52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.

  • 44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

  • 20Slik ble åkeren og hulen i den overdratt fra hetittene til Abraham som gravplass til eiendom.

  • 5Han sa jo selv til meg: «Hun er min søster», og også hun sa: «Han er min bror.» I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.

  • 19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine. De sto opp og gikk sammen til Beersjeba, og Abraham ble boende i Beersjeba.

  • 5Da svarte hetittene Abraham og sa til ham:

  • 17Så ble Efrons åker ved Makpela, som ligger foran Mamre, åkeren med hulen som var der, og alle trærne på åkeren innenfor hele dens grenser rundt om, stadfestet.

  • 14Derfor kalte man brønnen Beer-Lahai-Roi. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered.