1 Mosebok 21:30
Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Og han sa: Disse syv lammene skal du ta imot av min hånd, for at de skal være et vitne for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'
Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa, For disse syv lammene skal du ta fra min hånd, at de må være et vitne for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Han svarte: "Disse syv lammene skal du ta fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
He replied, 'Accept these seven lambs from my hand as a witness that I dug this well.'
Abraham svarte: Du skal ta imot de syv lamungene fra min hånd så de kan være et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
Og han svarede: Fordi du skal tage syv Lam af min Haand; og det skal være mig til et Vidnesbyrd, at jeg haver gravet denne Brønd.
And he said, For these seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digd this well.
Og han sa: For disse syv lammene skal du ta av min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
And he said, For these seven ewe lambs you shall take from my hand, that they may be a witness that I have dug this well.
And he said, For these seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digged this well.
Han sa: "Du skal ta disse syv unge søyene av meg, som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
Han svarte: «Disse syv lammene skal du ta imot fra meg som et vitnesbyrd for at jeg har gravd denne brønnen.»
Og han sa: De sju hunnlamene skal du ta fra min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Ta disse sju lammene fra meg som et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
And he answered: vij. lambes shalt thou take of my hande that it maye be a wytnesse vnto me that I haue dygged this well:
He answered: seue lambes shalt thou take of my hande, that they maye be wytnes vnto me, that I haue dygged this well.
And he answered, Because thou shalt receiue of mine hand these seuen lambes, that it may be a witnes vnto me, that I haue digged this well.
He aunswered: for these seuen ewe lambes shalt thou take of my hande, that they may be a wytnesse vnto me, that I haue digged this well.
And he said, For [these] seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digged this well.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
And he saith, `For -- the seven lambs thou dost accept from my hand, so that it becometh a witness for me that I have digged this well;'
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, Take these seven lambs from me as a witness that I have made this water-hole.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
He replied,“You must take these seven ewe lambs from my hand as legal proof that I dug this well.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»
23«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»
24Abraham svarte: «Jeg sverger.»
25Så satte Abraham Abimelek til rette for en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26Abimelek svarte: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»
27Da tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
28Abraham satte sju søyelam av småfeet til side, for seg selv.
29Da spurte Abimelek Abraham: «Hva er meningen med disse sju søyelammene som du har satt til side?»
31Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der avla de begge ed.
32Så sluttet de pakt ved Beersjeba. Deretter brøt Abimelek og Pikol, hærføreren hans, opp og dro tilbake til filisternes land.
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: «Dette er den troskapen du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.»
14Da tok Abimelek småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner og ga det til Abraham; og han ga ham tilbake Sara, hans kone.
15Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg der du synes det er best.»
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene samlet seg der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt en stor skyld over meg og mitt rike? Slike gjerninger som ikke burde gjøres, har du gjort mot meg.»
10Abimelek sa til Abraham: «Hva var det du så siden du gjorde dette?»
18Så gravde Isak opp igjen vannbrønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, og som filisterne hadde tettet etter Abrahams død. Han gav dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
19Isaks tjenere gravde i dalen, og der fant de en brønn med levende vann.
20Men gjetere fra Gerar kom i strid med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek, fordi de hadde hatt strid med ham.
21De gravde en annen brønn, og de kom også i strid om den. Derfor kalte han den Sitna.
22Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Om den ble det ikke strid, og han kalte den Rehobot. Han sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.»
14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann!»
33Han kalte den Sjib'a. Derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.
9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.
9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»
25Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg begraver min døde bort fra meg, så hør på meg og tal min sak for Efron, Sohars sønn,
9så han kan gi meg Makpela-hulen som han eier, som ligger ytterst i åkeren hans. For full pris i sølv skal han gi den til meg her hos dere, til gravplass som eiendom.
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
2Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
52Denne varden er vitne, og denne støtten er vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne varden til deg, og du skal ikke gå forbi denne varden og denne støtten til meg for å gjøre noe ondt.
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
20Slik ble åkeren og hulen i den overdratt fra hetittene til Abraham som gravplass til eiendom.
5Han sa jo selv til meg: «Hun er min søster», og også hun sa: «Han er min bror.» I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.
19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine. De sto opp og gikk sammen til Beersjeba, og Abraham ble boende i Beersjeba.
5Da svarte hetittene Abraham og sa til ham:
17Så ble Efrons åker ved Makpela, som ligger foran Mamre, åkeren med hulen som var der, og alle trærne på åkeren innenfor hele dens grenser rundt om, stadfestet.
14Derfor kalte man brønnen Beer-Lahai-Roi. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered.