1 Mosebok 24:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 47:29 : 29 Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
  • 1 Mos 39:4-6 : 4 Josef vant velvilje hos ham og tjente ham. Han satte ham over huset sitt og overlot alt han eide i hans hånd. 5 Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker av utseende.
  • 1 Mos 15:2 : 2 Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.
  • 1 Mos 24:9-9 : 9 Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette. 10 Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han tok med seg alt det beste fra sin herre. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nahors by.
  • 1 Mos 39:8-9 : 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset; alt han eier har han lagt i mine hender. 9 Ingen her i dette huset har større myndighet enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?»
  • 1 Mos 44:1 : 1 Josef befalte hushovmesteren sin: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekken hans.
  • 1 Krøn 29:24 : 24 Alle høvdingene og heltene, og også alle kong Davids sønner, sverget troskap til kong Salomo.
  • 1 Tim 5:17 : 17 De eldste som leder godt, skal regnes verdige dobbel ære, særlig de som arbeider hardt med forkynnelse og undervisning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    3«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.

    4Nei, du skal gå til landet mitt og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»

    5Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»

    6Abraham sa til ham: «Pass deg vel, så du ikke fører sønnen min dit!»

    7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.

    8Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»

    9Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.

    10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han tok med seg alt det beste fra sin herre. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nahors by.

  • 79%

    34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»

    35«Herren har velsignet min herre svært, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, slaver og slavekvinner, kameler og esler.»

    36«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»

    37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»

    38«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»

  • 1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

  • 76%

    22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.»

    23«Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mine barn eller mine barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor, den samme trofastheten som jeg har vist deg.»

    24Abraham svarte: «Jeg sverger.»

  • 12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»

  • 74%

    51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»

    52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.

  • 74%

    48«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»

    49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»

  • 14La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»

  • 10Så rakte Abraham ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin.

  • 3Jeg tok deres far Abraham fra bortenfor Eufrat, førte ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.

  • 73%

    23Så tok Abraham sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for penger, alle mennene i Abrahams hus, og han omskar forhuden deres på selve denne dagen, slik Gud hadde sagt til ham.

    24Abraham var nittini år da han ble omskåret.

  • 66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.

  • 5Abraham ga alt han eide til Isak.

  • 12Da bøyde Abraham seg for landets folk.

  • 12Han sa: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste, for meg.»

  • 72%

    2Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og arvingen til mitt hus er Elieser fra Damaskus.

    3Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.

  • 72%

    42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»

    43«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»

  • 4Må han gi deg Abrahams velsignelse – til deg og din ætt sammen med deg – så du kan ta i eie landet der du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.

  • 16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

  • 3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

  • 71%

    1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

    2Han sa: «Ta nå din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til Moria-landet. Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg skal si deg.»

  • 29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!

  • 2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.

  • 12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»